Fylkestur til Nordland: Tale i Hattfjelldal

Statsforvalter,
Ordfører,
Kjære alle sammen!  

Buerie biejjie - god dag!
Det er en stor glede å være her i Hattfjelldal – Aarborte

Vår i Aarborte... En velsignelse for folk og fe. For reinen, for fjellfolket. Heldige er vi – som får dele denne storslåtte naturen, ja nasjonalparken, med folk på begge sider av grensen, med dyr, planter og med alt levende.  

Mange i Norge lever tett på naturen og naturkreftene. Da tilegner man seg verdifull kunnskap som sjelden står å lese i bøker. Denne kunnskapen føres videre fra generasjon til generasjon – i samspill med naturen og de erfaringene hver og en gjør seg. Dette er en viktig og naturlig del av den samiske arven, som står så sterkt her i Hattfjelldal. 

Vi skal ikke forsyne oss med mer enn vi har bruk for. Vi skal etterlate steder i naturen i like god stand som vi fant dem, eller bedre. Dette er gamle, uskrevne lover. Men disse reglene for ferdsel i naturen forvaltes også heldigvis i moderne tid av organisasjoner som Den norske turistforening – og av hver enkelt som er glad i naturen. 

Akkurat i dag – en uke etter Sannhets- og forsoningskommisjonen la frem sin alvorstunge rapport – synes jeg det er verdt å dvele ved en historisk kvinne dere kan være veldig stolte av her i Hattfjelldal: Elsa Laula Renberg, som ble født i Susendal.

Jeg "traff" henne – eller hennes skulptur – i Mosjøen i 2019, da jeg var der i anledning åpningen av Helgelandstrappen. Elsa Laula var en imponerende kvinne. Som samisk kvinne, reineier, jordmor og forkjemper for samenes sak, var hun en pionér på flere områder. Dermed var hun også en kvinne som vi alle kan takke for de merkesteinene hun satte ned i historien, og som har beveget oss fremover som samfunn.

I 1910 stod Elsa Laula Renberg i bresjen for etableringen av den første samiske kvinneorganisasjonen. Og hun var i førersetet ved det første samiske landsmøtet 6. februar 1917, i Trondheim. Dette møtet ble så viktig at vi i dag feirer 6. februar som Samenes nasjonaldag.  

Det er nesten ufattelig hva denne kvinnen utrettet – på tross av stor motstand - og det gjorde dypt inntrykk på meg da jeg ved besøket i Mosjøen fikk høre historien hennes. Arven fra Renberg finner vi blant annet i de samiske kultur- og utdanningsinstitusjonene her i Hattfjelldal.  

Prinsesse Märtha Louise var her i 2001 for å markere 50-årsjubileet til Sameskolen for Midt-Norge. Det besøket snakker hun varmt om ennå.  

Det er mitt håp at den nylig fremlagte rapporten om fornorskningen overfor samer, kvener og skogfinner vil gjøre noe positivt med oss. At vi vil lytte, med et ønske om å forstå og lære av historiene som fortelles i den. Slik at vi sammen kan gå videre – litt klokere og ydmyke i møte med den fryktelige uretten som ble begått over så lang tid. Det er et felles ansvar for oss alle.      

Her i Hattfjelldal vet jeg det er mange jegere som lever etter tidsregningen før og etter elgjakten. Dette kjenner jeg også kjenner godt til..! I vår familie kan man bare prøve seg på å røre elgjakten, da blir det bråk! Hos oss pleier vi å servere elg fra Kongens jaktlag på den årlige slottsmiddagen for Stortingsrepresentantene, så det er jo reell matauk inne i bildet her også!

Jeg vil takke hver og en av dere for at dere bidrar til å opprettholde et livskraftig lokalsamfunn der det er godt å bo. Jeg vet det er en utfordring knyttet til det å leve langt fra sentrale, av og til livsviktige institusjoner. Men det innebærer også stor styrke i kraft av nærhet og kjennskap til hverandre og naturen.  

Med alle de fine ungdommene og barna som er samlet her i dag, ser det ut til at Hattfjelldal fortsatt går lyse tider i møte.  

Takk for den varme velkomsten! 
Gæjhtoe