Fylkestur til Hordaland: Tale i Jondal

Fylkesmann, Ordfører,                                                                     
Kjære alle sammen!

Det er en stor glede for Kongen og meg å innlede fylkesturen til Hordaland – i Hardanger, og her i vakre Jondal.                         

Og for en strålende måte å begynne vår reise på!

Disse unike omgivelsene er jo for mange mennesker selve bildet på landet vårt. Og det er lett å forstå – særlig etter innseilingen vår i Hardangerfjorden med Kongeskipet i dag morges.

Kanskje det nettopp var dette synet inn mot Jondalen som Peer Gynt hadde i tankene da han stod midt oppi den stormfulle Nordsjøen, tenkte hjem og sa ordene: "Folgefånnen, hun er nu så fin, - ligger som en jomfru i skære lin".

For det var jo slike bilder som gav inspirasjon også til noen av våre mest kjente malere; kunstnere som i forrige århundre satte farger på, og skapte vår oppfatning av landet vårt.

I Jondal er naturen og landskapet virkelig storslagent og kontrastfylt — fra breen og nasjonalparken på toppen, til de bratte liene ned mot bygdene og vannet. Få andre steder kan man med noen minutters mellomrom veksle mellom å gå på ski om sommeren og å bade i fjorden. Dette må virkelig være fantastiske omgivelser å leve og bo i.

Jondølingen har alltid levd tett på naturen. Det samme praktfulle landskapet er også grunnlaget for bosettingen gjennom tidene – for fiske, jordbruk og skogbruk. Eller utnyttelsen av selve grunnfjellet – i form av stein og skifer, eller energien i fosser og elver. Bruken og utnyttelsen av naturen i Jondal varier gjennom tidene, men de lokale ressursene har hele tiden vært livsgrunnlaget. Det lokale har også vært nært knyttet til storsamfunnet.       

Fjorden var veien – ut mot resten av verden. Samhandlingen med inn- og utland, som et lite samfunn som Jondal har vært og er avhengig av, har vært med på å skape næringsgrunnlag og gode liv.

For å lage gode lokalsamfunn å leve i, kreves likevel mange ulike engasjement og initiativ. Som her: Aktive bygdelag, idrettslag, kor og orkestre vitner om viljestyrke og kreativitet.   

Det gleder meg også at en populær kulturskole har dannet grunnlaget for et aktivt kulturliv innen mange sjangre. Kanskje det nettopp er kulturskolen i Jondal som skal takkes for at vi alle kan beveges av Herborg Kråkeviks sang og tilstedeværelse på scener og film?

Kulturarbeidet og frivilligheten i Jondal representerer svært viktig verdiskapning gjennom alt fra ryddig av turstier, barne- og ungdomsarbeid, til velferdstiltak på sykehjem. De er alle gode eksempler på tiltak som bidrar til å verne om, og bringe videre den velferden som kjennetegner vårt samfunn.

Effekten av å være del av en større verden, blir man også påminnet om gjennom klimaendringene. Vi merker det alle –  blant annet ved at isbreene våre, som Folgefonna, smelter. At vi også opplever endringene gjennom økt ras- og flomfare, understreker det felles ansvaret vi har for å ta vare på ressursgrunnlaget vi skal leve av også inn i fremtiden.               

Det er derfor spennende og viktig at initiativ som å etablere "Hardangerakademiet for fred, miljø og utvikling" oppstår på steder som Jondal.

Endring krever ambisjon og pågangsmot. Det har man i rikt monn på disse trakter. Bare hør hva Hans E. Kinck skrev da han omtalte hardingen i boken «Steder og folk»: «Hardingen er væver i omgang, men på bunden steil, vital, full av selvstendighetstrang, stivnakket, og uflyttelig av sind, dygtig at belægge sine ord»

Er det noen som kjenner seg igjen? Jeg kan i hvert fall gjøre det! Jeg tror nok det bor en liten harding i meg.

Til slutt:
Jeg kan ikke stå her under Folgefonna uten å fortelle om en helt spesiell opplevelse i 1981! Vi var en gruppe venner som lenge hadde planlagt en skitur på breen.

Vi startet vår ferd fra Skaugum etter middagen 17. mai, tok nattoget til Voss, og fortsatte med bil derfra til Jondal. Skituren skulle gå over Nordre Fonna, ned i Kvitna-dalen og opp på Nordre Fonna for å nå Holmaskjær for natten. Vi hadde tre kjentmenn som ledet oss – men så kom regn, tåke og vind! Hytta fant vi aldri! 

Rosendal Turlag ble kontaktet pr. radio, og pr. radio ble vi guidet ned i halvmørket over sprekker og bratte stup. Ned til Nordre Pollen og rundt Aust-Pollen til Sundal. Der ble vi hentet med biler og kjørt til hotellet i Rosendal. Vi kom frem presis klokken 24.00 – og det viste seg at hotellet feiret sitt 10 års-jubileum! Det ble fest i det "utstyret" vi skulle ha overnattet i på Holmaskjær, og middag klokken 02.00. Dans og stor stemning! Et festlig og kjært minne! Dagen etter ble det — selvfølgelig – strålende vær!

Flere vår-turer ble det gjennom årene på Fonna. Det hendte jeg dro rett derfra og til Festspillene i Bergen. En gang var jeg så stiv i bena at jeg nesten ikke kunne gå ned trappen fra Håkonshallen. Da foreslo kommandanten på Bergenhus at jeg skulle gå baklengs ned trappen! Hvilket jeg så gjorde! Og kom ned!

Mitt siste besøk på Fonna var i fjor: Vi kjørte opp til skianlegget og tok heisen opp i strålende vær! For en utsikt, og for et land vi har når vi skuer ut over fjord og fjell!

Men enkelt var det ikke å stå ned bakken på langrennsski – med sekk på ryggen og fotoapparat på maven i bløt vår-snø! Men vi kom helskinnet ned og spiste vår niste i solen!! Dessuten ble mange flotte bilder tatt på veien opp og ned til senteret! Flotte minner å ha!

Kjære alle sammen! Dette er vårt første offisielle besøk i Jondal, og vi takker for den varme velkomsten vi har fått.

Nå gleder vi oss til å høre mer om Jondal, til å være sammen med dere – og til å fortsette fylkesturen vår – her i vakre Hardanger. 

Tusen takk for meg!