Fylkestur til Nordland: Tale i Steigen

Fylkesmann,
Ordfører,
Kjære alle sammen!

Som jeg har gledet meg til å komme tilbake til vakre Steigen!

For meg er dette et ikke helt ukjent område. Når jeg kommer hit, er det som om det blir mer plass i lungene. Jeg puster roligere, kjenner den herlige salte luften og føler meg dypt takknemlig over å få bo i et så vakkert land.

Noen av dere har jeg nok møtt i langt mindre formelle sammenhenger – på fjellet, svette, opprømte og fulle av den energien som bare vandring i fjellet kan gi (meg i alle fall!)

Varmt takk for at dere har tatt så godt imot oss – og takk for fantastisk sang og teater her i dette praktfulle amfiet som naturen selv har skapt her på Vollmoen. Det er virkelig imponerende at så mange samarbeider om sagaspelet – som bringer Steigens mytiske historie videre til nye generasjoner og besøkende og for fremtiden, som vi skjønner nå.

Jeg kunne stått her i lang tid og fortalt om kjære minner fra turer i fjellet. Om magien og skjønnheten i dette fjellområdet, om de hvite strendene som dere alle kjenner så godt – men som jeg aldri slutter å fascineres av i kombinasjon med de høye fjellene og det klare, kalde vannet.

Å oppleve turen over Fløya for første gang i 1989,var en helt spesiell opplevelse. Den gang var det stedvis ingen tydelig sti på ryggen fra Skånland til Holkestad. Jeg merket meg fargen på vannet mot Engeløya – smaragdgrønt hvor grunnen befinner seg – omsluttet av dyp, dyp safirblått!

Tankene gikk til visen Hildringtimen av Erik Bye:

Den gamle gullsmed morgensolen
Har atter hamret havet til et fat!
Der skaperen med ødselhet har drysset
En håndfull holmer som nå bader i karat!

Jeg har til og med vært så heldig å få denne stien oppkalt etter meg..! Dette oppdaget jeg da jeg skulle gå turen over heia noen år senere. Da var stien godt merket og ryddet. Jeg vil berømme alle som bidrar i det viktige arbeidet å holde stier og ruter åpne så stadig flere kan få del i den intense gleden det er å få vandre i dette fjellandskapet.

I år markerer Den norske turistforening sitt 150-årsjubileum. I et slikt jubileumsår er det verdt å hylle de frivillige lokale kreftene over hele landet. Jeg har også lyst til å løfte frem God Nok Festivalen, som dere arrangerer her i Steigen.

Ofte tenker jeg på hvorledes det var å være ung i min tid sammenlignet med i dag. Det er lett å skjønnmale fortiden, men jeg må innrømme at jeg tror ikke vi hadde det på langt nær så utfordrende den gangen som mange unge mennesker opplever det i dag.

Det er paradoksalt – for på den ene siden har unge kanskje aldri hatt flere muligheter. Uansett hvor i landet man bor kan man ta nettstudier, det etableres stadig flere studieretninger, og heldigvis bor vi i et land der den enkeltes muligheter ikke avgjøres av foreldrenes bakgrunn.

Parallelt med denne utviklingen har det blitt lagt et voldsomt press på unge i dag som jeg er oppriktig bekymret for. Det er ikke grenser for hva unge skal prestere – på skolen, blant venner, utseendemessig, og ikke minst på sosiale medier. 

Budskapet for å motvirke noe av dette prestasjonsjaget, er nettopp festivalen navn: God nok. 

«Du er god nok som du er», synger Anne Grete Preus i en vakker og viktig sang.

Hvis hver og en av oss kan tro på det – og hjelpe hverandre med å være oss selv, verken mer eller mindre, da tror jeg vi alle kunne hatt det så meget bedre. Tenk om vi rett og slett kunne melde oss av «verdensmesterskapet i vellykkethet»!

Jeg er glad for å vite at dere tar tak i dette på en så fin måte her i Steigen.

Kongen og jeg har gledet oss til  å være sammen med dere og gleder oss til resten av dagen!
Tusen takk for oppmerksomheten.