Fylkestur til Nordland: Tale på Røst

Fylkesmann,
Ordfører,
Kjære alle sammen!

Det er få steder Italia og Norge møtes så sterkt og tydelig som her på Røst! Jeg visste det var mye tørrfisk her, men at vi skulle få italiensk opera, kom som en større overraskelse!

Dronningen og jeg har gledet oss veldig til å komme tilbake hit. Nå når vi er her, skjønner ingen av oss hva som tok oss så lang tid! For her har dere det jammen fint.

Ikke rart at Per Fugelli gjorde dette til sitt sted – og fortalte så vakkert om det. Det må være rart for dere at han er borte nå. Han etterlot seg mye klokskap – og sikkert et tomrom her på Røst. Jeg husker en herlig oppskrift han kom med på det gode liv:

«En teskje kjærlighet, tolv drømmer, drysse på litt snillhet, lange friminutt, en liter plikt, to kilo softis.»

Her på Røst skjønner jeg det er tørrfisken «som gir lys i husan», for å si det sånn. Og det er noe med tørrfisken som aldri slutter å fascinere meg. Denne råvaren har vært uforanderlig i form og tilberedning gjennom hundrevis av år – og har vært et bærende livsgrunnlag like lenge for så mange her i nord.

Men det er klart: Ikke noe krydder i verden kan måle seg med den aromaen som skapes av den salte vinden fra havet, sola og omgivelsene her. Det går rett i gryta og skaper noe som det finnes like mange variasjoner av som det finnes bacalao-kokker.

På denne måten har Røst alltid vært en verdensøy. En liten øy med utsyn til deler av verden langt syd, øst og vest. Her på Røst nytter det ikke å komme og snakke om globalisering som noe nytt. Om at verden langt borte kommer stadig nærmere oss. For slik har dere allerede levd i århundrer.

Dette gir dere helt sikkert et fortrinn i møte med den nye tiden. Dere vet hvordan å drive handel og skape gode møter med mennesker fra andre deler av verden – i gjensidig respekt og forståelse for hverandres kunnskap, kultur og erfaringer.

Jeg har lyst til å komme litt tilbake til Per Fugelli. For han lærte oss noe viktig om å ta vare på flokken vår. Det viktigste vi kan gjøre, er å bidra til at mennesker rundt oss har det så godt som mulig. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe for å bidra til at et menneske går til ro for kvelden med et lyst heller enn et trist sinn etter dagens opplevelser.

Det håper jeg vi alle kan ta med oss i hverdagen vår – enten den leves på Røst, i Sandrigo, i Oslo – eller hvilket som helst annet sted.

Takk for at dere har tatt så godt imot oss!

Nå gleder vi oss til å besøke kirken – som jeg besøkte da jeg var her sammen med min far Kong Olav i 1963. Det var jammen på tide å komme tilbake!

Tusen takk for oss.