Mot Frankfurt 2019, NORLAs innspillkonferanse

Sehr geehrte Gäste aus Deutschland,
Kjære alle sammen

Woody Allen hat einmal gesagt: “Die ganze Litteratur ist Fussnote zu Goethe’s Faust.”
Liebe Deutsche Gäste, weil ich meine Rede auf Norwegish fortsetzen werde, möchte ich Ihnen dieses Zitat für die folgenden Minuten mitgeben.

Woody Allen har sagt: «All litteratur er fotnoter til Goethes Faust”.

Hva hadde England vært uten Shakespeare?
Hva hadde Tyskland vært uten Goethe?
Hva hadde Norge vært uten Ibsen?

Sånn kunne vi gått gjennom land etter land, i alle verdensdeler. Ikke for å dvele ved de gamle mestere, men for å synliggjøre at litteraturen former vår identitet. Den er nasjonsbyggende. Den bidrar til å skape våre referanser, vår felles arv og vårt DNA – enten vi kjenner opprinnelsen eller ei.

Litteraturen bidrar til å bygge oss – som enkeltmennesker, som samfunnsdeltakere, som nordmenn, som europeere og ikke minst som verdensborgere.

Den litterære skatten kommer mennesker over hele verden til del, innenfor den enkeltes kultur. Dette har vi felles, selv om selve litteraturen og referansene er forskjellige.

Så hva skjer når vi deler litteratur med hverandre over landegrenser og verdenshav? Jo, gjennom litteraturen kan vi se hverandre. Vi kan se verden gjennom andres blikk. Sånn blir dette blikket også vårt, og vi blir mindre fremmede for hverandre.

Sånn sett er kanskje god litteratur viktigere i dag enn noensinne. For litteraturen lar seg ikke stoppe av grenser, den samler oss på tvers av ulikhet og minner oss om hvem vi er og vår plass i verden. 

Litteraturen reiser også i tid. Vi finner oss selv igjen i flere hundre år gamle tekster, enten det er salmevers, dikt eller skuespill som forteller om lys og mørke som mennesker overalt og til alle tider har kunnet kjenne på.

Det evige er på et underlig vis også det mest nærværende. Og det er større enn alt det skiftende. Derfor er – og skal litteraturen være krevende.

Den skal utfordre det kortsiktige.
Den skal utfordre dét som bryter med det dypest menneskelige.
Den skal kile inn en liten stripe av lys der hvor mørket er – og gir et glimt av noe annet, noe som løfter.

Historien har mange eksempler på kunstens og kulturens betydning for folk når tryggheten er truet, og identitet står under press. Litteraturen er der, den samler og styrker. Den lar oss kjenne at vi er del av noe som er større enn oss selv, at vi vandrer sammen med noen som har gått før oss og noen som skal følge etter oss.

Da vi selv skulle bygge en nasjonal identitet på begynnelsen av 1800-tallet etter mange års dansk samliv, gikk vi til folkediktningen for å søke etter kulturarven vår. I folkeeventyrene og sagn fant vi brokker av det gamle norske, og dette hjalp oss i vår søken etter oss selv. 

Jeg nevnte at god litteratur kanskje er viktigere enn noensinne i dag. For det er ingen tvil om at ytringsfriheten står under press. Dette gir Bokmessen i Frankfurt en helt sentral rolle som arena for å forsvare og spre det frie ord – både i form av fiksjon og fakta.  

Frankfurt er kanskje verdens fremste møtested for åpen utveksling av tanker og ideer, formulert skriftlig og formidlet i bokform. Under messen møtes hele verden i respekt for og kjærlighet til ordet og ikke minst litteraturen.  

Tyskland har alltid vært et veldig viktig land for norsk litteratur. Nå har vi en enestående sjanse til å styrke og videreutvikle de kulturelle båndene mellom våre to land, og jeg er stolt og glad over å ta fatt på arbeidet som ambassadør for norsk litteratur på veien mot Frankfurt 2019.

Som vi alle vet, har norsk litteratur funnet en sentral plass i internasjonale bokhyller de siste årene. Derfor er det en stor glede for meg å få bruke det litteraturengasjementet jeg har hatt i Norge til å legge ut på denne reisen sammen med en samlet bokbransje og andre kulturaktører.

Så vil jeg benytte anledningen til å takke dere som er her i dag. Dere som jobber med dette år ut og år inn for å fremme norsk kultur og litteratur. Det er utrolig viktig arbeid og ikke minst bidrar dere alle sammen, hver og en, til å forme vår nasjonale identitet – og formidle hva Norge er, hvem vi er.

Vi har hatt tre nobelprisvinnere i litteratur. Da Bjørnstjerne Bjørnson mottok prisen i 1903, sa han i takketalen sin:

«Livssammenhengen er det vi søker i kunsten, i dens minste dråpe som i dens bølgeveltende stormhav. Vi fryder oss når den er der, vi misstemmes når den er borte.»

Jeg tror at dagens konferanse vil bli et viktig første steg på veien for å utforske mulighetene Frankfurt 2019 gir Norge.

Og jeg håper at vi på veien skal klare å søke etter selve livssammenhengen i det vi skal formidle.