Hagefest i Slottsparken: Avsluttende ord

Kjære alle sammen,

Nå når denne hagefesten er slutt, håper jeg ikke det blir slik som en sjøoffiser en gang skal ha bemerket til Kong Haakon, da Kongen var på vei hjem fra årsfesten i Oslo Sjømilitære samfunn: «Deres Majestet, jeg skulle ønske De engang fikk oppleve hvor morsomt det alltid blir her etter at De har gått!»

Før jeg går, gjenstår det for meg å takke!

Jeg ønsker å takke for at dere alle har reist hit til hovedstaden og Slottsparken for å dele denne eftermiddagen sammen med oss. Noen av dere har foretatt en meget lang reise – og har en like lang reise hjem igjen. En varm takk også til hver især som har bidratt til en flott underholdning!

Nå går jeg litt utenfor programmet og spør om Ingrid og Magnus kan komme opp til meg. For da vi var på Finnmark-tur i sommer, så komponerte barna en applaus. Og den må vi alle lære.

(Viser frem egenkomponert applaus)

Men i dag har jeg også en større takk som retter seg utover akkurat denne dagen:

Takk for at dere er våre landsmenn! Vi synes Norge har en enestående befolkning. Overalt hvor vi reiser – og har reist gjennom snart 50 år som Kronprinspar og Kongepar – blir vi tatt varmt og vennlig imot. Jeg opplever at vi bærer hverandre i et gjensidig sterkt og godt forhold. Dette vil jeg takke dere spesielt for i dag.

Takk for at dere er med og skaper et land der en dronning kan bli invitert inn til en kaffekopp på kjøkkenet når hun kommer svett, glad og sliten ned fra en fjelltopp!

Takk for all innsatsviljen, som gjør at også små steder i Norge både kan overleve og leve godt!

Takk for at vi deler ønsket om å bygge landet vårt videre med dugnadsånd, med å ta vare på naturen og kulturen vår – og på å ta imot hverandre, å se hverandre.

Vi har så meget å være takknemlige for. Vi bor fremdeles på en fredelig plett på jorden. La oss alle verne om det viktigste vi har: Slik at vi kan fortsette å snakke åpent, fortsette å føle oss trygge, fortsette å kunne ta utdannelse – og fortsatt få leve i frihet.

Tidligere i sommer ble disse seks rognetrærne plantet av våre barnebarn i forbindelse med vårt 25- års jubileum. De står der som symbol på tiden som går, og på at slekt skal følge slekters gang. De er også bilde på Slottsparkens lange linjer – og vår felles historie. Her gikk Dronning Maud og stelte sine stauder. Her hadde Henrik Ibsen sine daglige spaserturer. Her ble det dyrket poteter da det var matmangel under første verdenskrig. Og her markeres nå vårt 25-årsjubileum.

Slottsparken har bestått gjennom skiftende tider. De 32 fotografiene som er plassert rundt i parken forteller deler av parkens 170 år lange historie. Om 25 år vil de nyplantede trærne være voksne trær i en liten klynge. De vil stå der i et Norge som sikkert har endret seg noe i løpet av disse årene. Her står vi midt i noe som har vært, og noe som vil komme.  Og her og nå er vi som er samlet her med på å skape historie.

Vi har alle et ansvar for å skape det Norge vi ønsker oss. Alle som kan, må bruke sin stemme, og sine muligheter til å bidra. Det håber jeg hver og en vil ta med seg hjem – i sitt hjerte, i sin tanke, i sin hverdag – og i sin gjerning!

Takk for samværet! 
Vel hjem – alle sammen!