Fylkestur til Finnmark: Tale i Havøysund
Fylkesmann,
ordfører,
kjære alle dere som har møtt opp her.
Det er på reise i vårt langstrakte land Dronningen og jeg har våre flotteste opplevelser som Kongepar - ikke minst i Finnmark. Naturen her på 71 grader nord er helt unik. Etter at jeg har reist både til Alaska og Antarktis denne våren, og Dronningen har reist med sin kunst, er det hyggelig å være på tur sammen igjen. Det var flott å komme inn sjøveien mellom 400 øyer, holmer og steile fjellvegger, til Måsøys øyrikdom. Slik som vi også gjorde som Kronprinspar i 1972. Da lærte vi at et av Nord-Europas største fuglefjell reiser seg som en steinsøyle opp fra havet utenfor her. Og at dette er en av Norges viktigste hekkekolonier for flere truede fuglearter. Det er flott at dere i Måsøy har hele fire reservater, og tar vare på naturen som vi er en del av.
Som mange av dere som bor her, er også jeg glad i å fiske, og Måsøy er virkelig et eldorado i så måte. I tillegg til å ha Barentshavet utenfor døren, har jeg blitt fortalt at kommunen rommer omkring 2.200 ferskvann hvor ørret og røye er de mest utbredte fiskesortene. Det hadde ikke vært meg i mot å kaste ut snøret i Storvannet her i Havøysund. Det overrasker meg ikke at fisketurismen øker. Og når turistene først har vært her, vil det derimot overraske meg om de ikke kommer tilbake.
Selv om turistene strømmer til Finnmark, har dessverre folketallet i kommunen blitt lavere med årene. Jeg har stor forståelse for utferdstrangen til dere som er unge. Dra ut, ta utdannelse og smak på verden. Deretter håper jeg at dere ser muligheten for et godt og berikende liv her hjemme i Måsøy.
”For hurtigruteturisten er Finnmark først og fremst fylket med Nordkapp i. For den som hopper av båten og rusler rundt på øyer og nes, fra fiskevær til fiskevær, fra kaffekopp til kaffekopp, blir Finnmark fylket med mennesker i.”
Disse ordene har jeg lånt fra Pål Espolin Johnson, som kom til Måsøy første gang som vikarierende lensmannsbetjent i 1968.
Det er svært hyggelig å se så mange av dere til stede her i dag - både «gamle» og «nye» måsøyinger. Innvandring fra utlandet gir ny bosetting og nytt liv. Det gleder meg å høre om tiltak som ”Språkkafeen” som blir arrangert i det nyåpnede biblioteket. Når vi snakker sammen styrkes samholdet, og følelsen av tilhørighet er viktig for å trives på et nytt sted. Jeg håper flere av dere som har bodd her – kanskje i generasjoner – fortsetter å stille opp som språkverter. Både for å bidra til at norsken flyter best mulig, men også for å styrke vennskap på tvers av kulturer.
Den rene energien tar aldri slutt, og jeg har blitt fortalt at vindmølleparken på Havøygavlen var blant Norges første. Det viser en stor evne til nybrottsarbeid her nord. Norge har store fornybare ressurser, og Finnmark er det fylket som har best vindkraftpotensial. Vind er det hvertfall nok av – både for kraftproduksjon, og for oss som liker å seile.
Jeg har blitt fortalt at en allsidig fiskeflåte her i Måsøy har fått ytterligere ansvar etter at et oljeverndepot ble åpnet i Hallvika sist høst. Når Goliat nå som det første oljefeltet er bygget ut i Barentshavet, er det viktig at den totale oljevernberedskapen utenfor Finnmark er styrket. Jeg forstår at flere fiskebåter er med, og at fem innbyggere i Måsøy har fått opplæring i oljevern. La oss håpe dere slipper å benytte denne kunnskapen! Dronningen og jeg skal besøke depotet etterpå, og vi ser frem til å lære mer om ressursene som befinner seg inne i de store lokalene.
Kjære måsøyinger, dere bor i en kommune dere kan være stolte av. På vegne av Dronningen og meg selv vil jeg vil jeg få takke for måten vi har blitt tatt i mot på. Vi gleder oss til det videre programmet.
Juogat dán artihkkala Twitteris ja Facebookas:
Juogat dán artihkkala Twitteris Juogat dán artihkkala Facebookas