Fylkestur til Vest-Agder: Tale i Audnedal

Fylkesmann,
Ordfører,
Kjære alle sammen,

Vakkert sted og utrolig fin musikk. Dette er en flott start på andre dagen av fylkesturen vår! Og jeg er ganske sikker på at det hadde vært gøy å besøke musikkverkstedet her en annen gang, for det er tydelig at der skjer det mye spennende. Kjempebra kulturinnslag på begynnelsen her, både med band og andre konstellasjoner. Og nå kommer sola også. Utrolig fint å være her sammen med dere.

Før jeg fortsetter, vil jeg gratulere Audnedal med nylig å ha blitt kåret til Agders beste kommune å bo i av Kommunal Rapport – som foretar disse kåringene årlig. Og jeg skjønner at dere har kommet godt ut av disse kåringene før også, sånn som i 2011. Selv om det for det meste er sosiale og økonomiske kriterier som ligger til grunn for rangeringen, så kan det umulig være noen ulempe at det ser så fint ut i kommunen deres som det gjør nå. Det er jo helt utrolig flott å ha muligheten til å se utover her i dag. Men vi har jo litt flaks med været, da…

Nesten alle mindre kommuner i Norge må gjøre en innsats for å beholde innbyggerne sine og hindre fraflytting. Og det virker som dere jobber veldig bra med det her i Audnedal – ikke minst ved å tilrettelegge undervisningsopplegget for framtidsrettede yrker vi trenger mer av i Norge, og som kraftfylket Vest-Agder vil ha spesielt behov for. Etterpå gleder vi oss til å lære mer fra en elev om betydningen av utdanning her i indre Agder.

Jeg vet at vi senere i programmet skal få høre litt om den spesielle og til dels tragiske historien om barnevandringene i Agder-fylkene på 1800-tallet. Filmen «Yohan - barnevandreren» gjorde inntrykk på oss da vi så den – og bragte nærhet til fortiden. Det er nesten utrolig å tenke på at dette er norsk historie – og at så mange barn ble tvunget til å forlate hjemmet og familien sin på grunn av fattigdom. Det minner oss også på at utviklingen av det moderne Norge til å bli et av verdens aller beste land å bo i, har gått veldig fort.

Det er nemlig sånn, at da min tipp-oldemor Anna Berntsen, altså oldemoren til moren min, ble født i Skien i 1831, på den tiden da barnevandringene begynte, da var Norge på utviklingsnivå med dagens Burundi – hvis vi måler utifra graden av barnedødelighet og inntektsnivå per person. Det er et tankekors som bør gjøre oss ydmyke og takknemlige – og som gir oss mulighet til å hjelpe andre land i verden som er mindre heldige enn oss selv.

Som jeg har vært inne på, er Vest-Agder et kraftfylke. Norge har fantastiske ressurser – og heldigvis har vi også vist at vi har gjennomføringsevne til å forvalte ressursene til folkets og landets beste på lang sikt.  

Etterpå skal vi bevege oss litt - og gå den nye turstien sammen med barn i 2. og 7. klasse her i Byremo. Er dere her, eller? Dere i 2. og 7. klasse?  Da skal vi gå tur etterpå!

Men nå først gleder vi oss til resten av programmet. Tusen takk for at vi fikk komme.