Fylkestur til Vest-Agder: Tale i Åseral

Kjære alle sammen,

For et fantastisk vakkert kulturhus dere har! Her var det virkelig godt å komme.

Vi har allerede fått oppleve hvor mangfoldig Åseral er – bare på den korte turen fra skolen og opp hit til Minne, forbi aldershjemmet. For meg var det spesielt å se karenfolket og høre dem opptre. Jeg var offisielt i Myanmar selv på forsommeren. Det var en reise som gjorde stort inntrykk på meg. Og jeg skjønner godt at det må ha vært en stor overgang for dem å komme fra Myanmar til Åseral. Det virker som dere har et stort fokus på å ta godt imot folk fra andre kulturer her, og det setter jeg stor pris på.

Kronprinsen og jeg har vært her før, og det kunne jo vært gøy og sett om han hadde blitt noe bedre i pilkasting siden vi besøkte Åseral sist gang for 11 år siden. Da vant nemlig laget mitt (fra Oddersjå) skiskytterstafetten med pilkasting i Bortelid. Men jeg tror vi får la ham slippe å vise om han har blitt mer treffsikker på disse årene….

Før jeg går videre, må jeg få si at jeg har skjønt vi egentlig skulle vært her - eller Kronprinsen egentlig skulle vært her - i august. For når vi har lest om Eikerapen Roots Festival – og om årets konserter, da skjønner vi at vi gikk glipp av noe. The Scandinavian Pink Floyd Project – med Dark Side of the Moon i spektakulære omgivelser… - det må ha vært en stor opplevelse! Og når man får til noe sånt i en kommune med 900 innbyggere, sier det mye om prioriteringene og viljen til å skape gode kulturelle opplevelser for folk. Opplevelser som løfter oss litt opp fra hverdagen.

Dette inntrykket vil helt sikkert bli bekreftet når vi får se hva dere har å vise frem inne i kulturhuset, blant annet den nye utstillingen om SetesdalVestheiRyfylkeheiane landskapsvernområde. Når jeg ser meg rundt her vi står i dag, tenker jeg: Herlighet så heldige vi er! Det er ikke mange land i verden som har så mye ren og vakker natur som oss. Det å ta vare på naturen og dyrelivet vet jeg dere er opptatt av her i Åseral. Og det er også tema for utstillingen jeg åpner under besøket her i dag.

På kulturhusene rundt om i landet vårt skapes møter mellom mennesker knyttet til kulturelle opplevelser. Vi har behov for å møtes og oppleve ting sammen. Derfor er jeg en sterk forkjemper for bibliotekene, for møteplassene, og for kulturhusene der vi kan dele opplevelsene som gjør oss rikere som mennesker.

Dessuten må vi ta vare på den levende formidlingen fra dem som har vært med på historiske begivenheter. For tiden vet jeg det arbeides med et dokumentarprosjekt om de gamle hvalfanger-veteranene ordføreren nevnte i sin tale, her i Åseral. Det er verdifull lokalhistorie og ikke minst Norgeshistorie som det er viktig å lytte til mens det enda fins noen som kan gi oss de selvopplevde fortellingene.

Jeg har lyst til å avslutte med et dikt av Kolbein Falkeid, som kommer fra nabofylket Rogaland. Det er hentet fra en samling valgt ut av dikteren Paal-Helge Haugen fra Songdalen, som vi besøker i morgen.

Diktet heter:

Bølgelengde

Jo eldre jeg blir
jo finere er det å møte folk som snakker språket mitt.
Det er som å møte landsmenn i det vilt fremmede
når du ikke har vært hjemme på mange år.

Det går ikke på ord,
det går på bølgelengder, øyners korona,
varmestråling. Plutselig
å bli spunnet inn i en kokong av trygghet.

Og siden vikle seg ut av den. En sommerfugl
ser forundret på de tørre restene av skall
etterlatt i silken.

Så flagrer den modig utover jorda.    

Takk for meg.