Utstillingen Sølvbryllupsgaven: Takketale

Statsråd
Sametingets visepresident
Fylkesmann
Ordfører

Kjære alle sammen!

Det er som alltid svært hyggelig å være tilbake i Tromsø, og i tillegg besøke Nordnorsk Kunstmuseum! Det har gått over ti år siden jeg foretok åpningen da man hadde flyttet inn i dette huset.

I dag er anledningen Regjeringens storslåtte gave til Kongen og meg i forbindelse med våre 75-årsdager. For nesten ett år siden var vi til stede ved åpningen av Den kongelige reise i Kunstindustrimuseet i Oslo. Vi er svært glade for at en av gavens seks utstillinger, nemlig Sølvbryllupsgaven, har kommet nettopp hit til Tromsø. Jeg vil benytte anledningen til – nok en gang – å få takke regjeringen for denne generøse og spesielle gaven!

Utstillingens 17 verk ble gitt, som vi har hørt, som en gave fra det norske folk til Oscar II og dronning Sophie i anledning deres sølvbryllup i 1882. Oscar II foretok to lange reiser i Nord-Norge. Først på sin kroningsreise i 1873, da han var den første regjerende monark etter Christian IV som besøkte landsdelen. Hans andre reise kom 30 år senere, i 1903. Kongen ble fascinert av naturen og av menneskene her oppe i nord – en fascinasjon jeg uforbeholdent deler med ham!

Alle maleriene i utstillingen henger i dag på Slottet, med unntak av Sindings Slaget ved Svolder, som er utlånt til Utenriksdepartementet. Jeg ønsker særlig å trekke frem tre av bildene jeg kan si jeg har et personlig forhold til – alle er fra 1882. Og la oss nå foreta en liten kunstreise:

Harriet Backers Interiør fra Bretagne er et av kunstnerens første, moderne interiører, malt under en studietur til Nord-Frankrike. Hun er en av våre få kvinnelige 1800-talls malere, og faktisk den eneste kvinnen blant de 17 kunstnerne som er representert i utstillingen. Maleriet henger i Slottets Røde salong, like ved mitt eget audiensværelse. Ofte, når jeg går forbi bildet, tenker jeg at dette er et stemningsmaleri med en fortettet atmosfære som man bare kan fortape seg i. Harriet Backer maler så vakkert det myke ettermiddagslyset som faller skrått inn gjennom vinduet, fargespillet i motivet, gjengivelsen av det enkle hverdagslivet – alt går opp i en sober helhet! Man hviler i bildet.

Der Harriet Backer maler kvinner inne, maler Christian Krohg en norsk mann ute – i det ikoniske maleriet Hardt le, som til daglig henger i Kongens arbeidsværelse. (Han savner det forresten hver dag!) Vi har nå flyttet oss til Norge, nærmere bestemt Hvasser, til et område hvor jeg selv har tilbragt alle mine somre – nemlig på Tjøme i Vestfold. Vi er på vestsiden av Oslofjorden, og tro meg: Her kan vi virkelig komme ut i stormfullt vær! Den sentrale norske naturalisten og Kristiania-bohem Krogh fremstiller losen Julius Pedersen Grepan som en representant for den djerve, vågale og barske norske sjømannen. Det er godt å ha en los som viser vei. Og det er godt å bli påminnet om at det underkjente plagget sydvesten er svært passende når det blåser som verst! Personlig har jeg annektert plagget og gjerne introdusert denne unike og praktiske hodebekledningen til utenlandske gjester.
Til alles store begeistring!

Videre på vår lille ferd skal vi lykkeligvis til Nord-Norge og til Lofoten: Eilert Adelsteen Normanns vakre Sommernatt i Lofoten, som er utstilt bak meg. Han ble kalt «maleren af midnatsolens land», og gir meg velkomment påfyll av dramatiske landskap badet i dette gylne lyset.

Ved kunstreisens slutt er vi tilbake her i Nordnorsk Kunstmuseum i Tromsø. Jeg gleder meg virkelig til å se hvorledes Sølvbryllupsgaven blir vist i museet! De samme bildene synes alltid noe annerledes og spennende i en ny kontekst.

Og nå vil jeg gjerne, før vi besiktiger utstillingene, skryte litt av Nordnorsk Kunstmuseum og deres omfattende utstillingsprogram. Som ikke bare realiseres her i museet, men i hele landsdelen. Jeg har selv nettopp vært på Svalbard i anledning åpningen av utstillingen Tre reiser – tre landskap, der jeg som en av tre bidrar med egne bilder. Denne utstillingen turneres på en utmerket måte av Nordnorsk Kunstmuseums landsdelsdekkende program. Dette vil jeg også gjerne takke for!

Jeg ønsker i tillegg å få gratulere Nordnorsk Kunstmuseum med å ha fått sitt offisielle navn på samisk: Davvi Norgga dáiddamusea.

Til slutt: Vi kan se Oscar IIs besøk i Nord-Norge dokumentert i en utstilling her i museet – noe jeg ser spesielt frem til ettersom jeg ofte har vandret i hans fotspor. Jeg har syklet til Oscar IIs kapell ved Grense Jakobselv, klatret opp fra Hornvika til Nordkapp-platået, beundret hans minnesmerker på utallige steder i Norge og fått stor respekt for hans reisevirksomhet her nord.

Jeg må si meg helt enig i beskrivelsen til professor J.A. Friis: «Glade Ansigter og venlige Blikke havde overalt straalet ham imøde.»
Der har nok Kong Oscar og jeg også en felles opplevelse!

Takk - og lykke til med utstillingene!