Tale til Kongeparet

ML: Da dere fylte 75, hadde dere felles bursdagsfeiring 4. Juli. Mammas bursdag... Og det var jo sånn at ingen av oss egentlig hadde lest invitasjonen. Så vi holdt en glitrende tale - til mamma - og fikk litt påpakning av vennene til dere begge etterpå, fordi de mente at også pappe burde bli nevnt.

H: Denne gangen har vi altså lest invitasjonen, så denne talen er faktisk til dere begge to.

Kjære jubilanter.

ML: Kjære mamma og pappa.

H: Vi har mange fine barndomsminner med dere:
Det var Titter’n på hjørnet i Jeppedalen med hele familien.

ML: Mamma, du fikk tak i en østerrisk kokk som lærte oss å lage apfelstrudel. Hvor vi slang deigen opp i luften på knokene - det var som et helikopter opp under taket - for å strekke ut deigen.

H: Også du laget icecream surprise, som for dere uinnvidde altså er kakebunn med is og marengs over som skal inn i ovnen, varmes opp, ut igjen - og spises opp før isen smelter. Ganske fasinerende for en 8-åring.

ML: Og så var det pepperkakebaking. Og jeg tror muligens de fleste pepperkakehusene ble bare halvparten så store som de skulle vært. For alle i familien elsker pepperkakedeig og spiste ganske bra av den. Særlig pappa.

H: Nå virker det kanskje som vi tilbrakte det meste av tiden i barndommen på kjøkkenet sammen med dere, men det er nok en sannhet med ganske store modifikasjoner…

M: Men i Jeppedalen var det faktisk sånn. Da sto pappa og laget verdens beste egg og bacon til frokost og mamma briljerte med middager og sine desserter.

H: Dere har tatt oss med på mye opp igjennom. På jakt og fiske. I Risør prøvde vi leirdueskyting og tok jegerprøve. Og det var hardtrening før laksefiske i Lærdal, selv om jeg tror vi begge var mest bekymret for å bli sittende fast i kroken, enn å lære oss å kaste.

ML: Båt og sjøliv har alltid vært en stor del av livet. Jeg har et tydelig minne av Pappa som ror i den hvite og grønne prammen på Tjøme mens jeg sitter i optimistjolla og er livredd, og begynner stort sett å gråte før bøya.

H: Den røde 8 fots pioneren var et kjent syn utenfor hytta hos oss.

ML: Den rodde jeg rundt i før vi fikk mast oss til en 3.5 hesters påhengsmotor etter noen år.

H: Jeg la en svær stein foran i båten i håp om å komme i plan. Gikk det? Nei. Ikke før vi satte på sekshester'n til naboen funka det.

ML: Det har vært viktig for dere, særlig for mamma, å ta oss barna ut i naturen. Vi var på sykkelturer, soppturer og telttur - i entall. For da hoppet vi slengtau og mamma brakk beinet, og så var det ikke flere teltturer. 

H: Vi må nok innse at vi dessverre ikke helt har klart å leve opp til ambisjonsnivået deres på våre vegne på sportsfeltet. I seiling kom jeg lengst og kan skilte med å synke i NM. Ingen av oss kan briljere verken på jakt eller fiske. Men der hvor dere feilet mest spektakulært i å dyktiggjøre oss, er nok i orientering. Vi begge har en stedsans som en middels brunost. Heldigvis reddet Martha oss med å vinne NM i sprangridning.

ML: Dere har vært og er veldig fine forbilder for oss barna på så mange måter. Dere har alltid vært aktive selv. Mamma med trening i hverdagen, og turer både på beina, ski og sykkel. Og pappa med jakt, fiske og seiling på internasjonalt nivå.

H: Også er dere flinke til å bevare et åpent verdensbilde. Dere er nysgjerrige på menneskers forskjellighet og kultur. Også er dere verdistyrte. Da vi skulle på 80-årsfamilietur til Sør-Afrika, ville dere ha med barnebarna til Robben Island for å lære om Nelson Mandela. Det sier mye om hvem dere er. I det hele tatt har dere vært opptatt av å ta med barna på mange flotte turer, både her på små ekskursjoner rundt Oslo og på litt lengre turer ved store anledninger. Det setter både barna og vi stor pris på.

ML: Også er dere imponerende oppdatert. Dere er nysgjerrige og liker å lære nye ting. Mamma, for eksempel, laster ned nye apper og leser tekstmeldinger på klokka… Pappa har ikke mobiltelefon.

Han er mer opptatt av valget i Frankrike, utviklingen i Nato og om Klæbo blir tatt ut til allroundlandslaget i langrenn.

H: Noe av det vi setter mest pris på ved dere som foreldre, er at vi alltid har følt at vi har blitt lyttet til og tatt på alvor. Det betyr at vi alltid kan komme til dere og spørre om råd. Det føles fint å ha noen med livserfaring å rådføre seg med.

ML: Mamma, du har vært en foregangskvinne for meg. Først i voksen alder har jeg reflektert ordentlig over hvordan det må ha vært for deg som kvinne å komme inn i den rollen du gjorde, i et temmelig tungt manns- og offiser-dominert miljø. Du har vist en kraft, styrke og utholdenhet som jeg og alle med meg beundrer og respekterer deg for.

Også er det fantastisk at du har satset på kreativiteten din som kunstner etter fylte seksti. Det sier mye om deg som person. Både om at du er modig, og at du har et ønske om å utforske alle sider av livet.

H: Dessuten har dere begge bare blitt flinkere og flinkere til å bruke det beste av dere selv også i rollen som konge og dronning. Dere bygger rollen rundt de menneskene dere er, med deres egne gode kvaliteter og interesser, istedenfor å prøve i for stor grad å oppfylle andres forventninger.

ML: Det er viktig, det: å være den du er også i rollen. Det at dere har blitt stadig bedre på dette med årene, synes vi det står stor respekt av.

H: Mamma, du er alltid interessert og inkluderende. Du er engasjert i livene våre og opptatt av at alle har det bra. Møter vi på vanskeligheter, er du alltid der for oss.

ML: Pappa, din lune humor får oss gjennom de største vanskeligheter. Du er et klokt og varmt menneske med masse omsorg.

Vi er veldig glad i dere

H: På vegne av alle barnebarna og oss selv: Gratulerer med jubileet!

ML: Gratulerer med dagen!

Skål!