Håp i havet: Åpningstale

Statsråd,
Fylkesmann (og tidligere fiskeriminster)
Studenter,
Kjære alle sammen,

Først må jeg si at jeg er imponert over vertskapet og arrangementskomiteen, og hva dere har fått til her. Det er veldig fint å være i Tromsø igjen. Forrige gang jeg var her på universitetet, var for litt over tre år siden – i forbindelse med tildeling av midler fra Kronprinsparets humanitære fond. Den gangen lærte vi om forskning på mulighetene til å bruke ressursene i havet til behandling av hiv.

For et par uker siden var Kronprinsessen og jeg i Davos. Der fikk vi, sammen med fiskeriministeren, oppleve en imponerende presentasjon av norske eksportvarer. Eksportutvalget for fisk inviterte alle som var med på World Economic Forum på lunsj med norsk sjømat. Det var mange som kom bort etterpå og sa at dette var den beste lunsjen de hadde fått i Davos. Uansett hvor i verden vi reiser, er dette noe som gjør oss stolte – og som er et av våre sterkeste internasjonale varemerker.

For Norge har viktigheten av havet tradisjonelt vært knyttet til fire aspekter: Kommunikasjon, mat, shipping og petroleum. Globalt sett har vi store utfordringer knyttet til havbruk.

I en tid der havet er under økende press fra klimaendringer, forurensning og fra konkurranse om utnyttelse av arealene og ressursene, skal fiskeriene fortsatt ha sin plass. Vi trenger stadig mer kunnskap for å sikre bærekraftig liv i havet. Selv om vi hører at det står dårlig til mange steder i verden, er situasjonen her hjemme heldigvis en bedre. De fleste av våre store og kommersielt viktige bestander er i dag i god forfatning.

Det er et stort ansvar å forvalte havets ressurser. Nettopp derfor er Håp i Havet-konferansen så viktig. Og nettopp derfor har dere som er studenter ved Norges Fiskerihøgskole en så utrolig viktig oppgave – gjennom tilegnelse av kunnskap, forskning og formidling.

Regjeringen betegner nordområdene som Norges viktigste strategiske satsningsområde i årene fremover. Her finnes det enorme ressurser innenfor fiskeri og energi. Godt samarbeid og naboskap med Russland er viktigere enn noen gang. Fokuset er også rettet mot reiseliv, kultur, forskning og annen verdiskaping i landsdelen. Koblingene mellom fiskeri, biologi og økonomi er noe av det unike ved Norges Fiskerihøgskole. Denne tverrfagligheten dyrkes videre med Håp i Havet 2011.

Det er et paradoks at havet er så viktig for oss mennesker som verdens lunge – men at vi på mange områder kanskje har mindre kunnskap om havet enn vi har om månen. Forskere har anslått at det i havet antakelig finnes mer enn 10 000 arter som er lite undersøkt. Sannsynligvis har flere av disse marine organismene egenskaper som gjør at vi kan skape nye produkter – blant annet innenfor medisin og mat. For at dette skal kunne bli en realitet - på en bærekraftig måte - trengs det forskere, og Tromsø er i ferd med å etablere seg internasjonalt som ett av de ledende miljøene innenfor bioprospektering.

Jeg er opptatt av havets betydning på flere og veldig forskjellige områder:

Som et sårbart område for klimaendringene
Som et av verdens viktigste matfat
Som et sted der menneskers ødeleggelser blir veldig synlige
Jeg er opptatt av det marine artsmangfoldet. Av havets ressurser som en bærebjelke i norsk eksport, i forholdet til andre land osv.
Og jeg er opptatt av kiting, bølgesurfing og windsurfing.
Bare det å stå på bro og se drittværet rulle inn over bakken...

Jeg har vel egentlig et håpløst romantisk forhold til havet.

Derfor vil jeg avslutte med å sitere fra innledningen av Alexanders Kiellands roman Garman & Worse der han beskriver havet den gangen:

”Intet er så rommelig som Havet, intet så tålmodig. På sin brede rygg bærer det lik en godslig elefant de små puslinger, som bebor jorden; og i sitt store kjølige dyp eier det plass for all verdens jammer. Det er ikke sant, at havet er troløst; for det har aldri lovet noe. Uten krav, uten forpliktelse, fritt, rent og uforfalsket banker det store hjerte - det siste sunne i den syke verden. Og mens puslingerne stirrer utover, synger havet sine gamle sanger. Mange forstår det slett ikke; men aldri forstår to det på samme måte. For havet har et særskilt ord til hver især, som stiller seg ansikt til ansikt med det.”

Herved erklærer jeg Håp i havet 2011 for åpnet.