Njuike váldosisdollui

Biomangfolddagen: Åpningstale

H.K.H. Kronprinsens tale ved åpningen av Biomangfolddagen - Markering av FNs internasjonale Naturmangfoldår, Botanisk Hage i Oslo, 20. mai 2010.

Statsråd,
Kjære alle sammen,

Mange av oss er ikke klar over hvor stor variasjon det egentlig er i naturen. Ta for eksempel bier og humler: De har vi 200 forskjellige arter av! Vi har 54 ulike marihøner. Og når det gjelder sommerfugler finnes det i hele verden minst 170 000 ulike typer. Hver av disse har en rolle å spille, for eksempel å bestøve spesielle planter eller å være mat for andre arter.

I år har FN valgt å sette søkelys på klodens naturmangfold. Det er viktig å engasjere seg i å bevare naturarven vår. Den omfatter både sommerfugler og markblomster, dammer og blomsterenger. Men globalt handler det også om overlevelse – om å sikre at jordens befolkning har mat i framtiden.

Et imponerende eksempel på bevaring av naturmangfold er frølageret på Svalbard. Over en halv million frøtyper fra hele verden er nå samlet i et hvelv i permafrosten inne i fjellene. Jordas klimaforhold er i forandring. Å sikre at det genetiske mangfoldet i verdens matplanter bevares, er et viktig bidrag i kampen mot sult og fattigdom i utviklingsland. Der har den største plantediversiteten sin opprinnelse, og der er behovet for matvaresikkerhet og videreutvikling av jordbruket størst.

Tap av biologisk mangfold er i dag en stor utfordring for miljø og bærekraftig utvikling. Dersom frø går tapt, for eksempel som følge av naturkatastrofer, krig eller ressursmangel, vil frøsamlingene reetableres med frø fra Svalbard.

Arter har alltid forsvunnet og nye har kommet til, som en av utstillingene her viser. Det kan skyldes naturlige årsaker, som jordskjelv, vulkaner eller klimaendringer. Men i økende grad skyldes det menneskenes inngrep i naturen.

Verdens naturvernunion har beregnet at minst ti prosent av jordas plante- og dyrearter kan være borte om 25 år. Det må et krafttak til for å stanse tap av planter, dyr og naturtyper – også her i Norge. For å klare det, er det viktig med kunnskap, engasjement og vilje.

Jeg vet at 15 skoleklasser er sammen med oss her i dag, og jeg har lyst til å si noe spesielt til dere: Prosessen med å bli glad i naturen begynner når vi er små. Ved å være ute, leke og oppdage. Det tror jeg er viktig – fordi det hjelper oss til å forstå at vi er del av naturen. Samtidig er det menneskene som forsøpler og forurenser. Men det er også vi som beskytter naturen. For å få gode liv må vi ta vare på den på riktig måte. Da er det viktig å være glad i den.

Jeg håper at mange vil benytte dette året til å få seg ekstra mange og gode naturopplevelser.

Det er fint å se at dette arrangementet og mye av den øvrige satsingen i Naturmangfoldåret retter seg mot nettopp barn og unge. Arrangementet her i dag er resultat av et godt samspill mellom utdannings- og forskningsinstitusjoner, myndigheter og frivillige organisasjoner. Samarbeid er nødvendig for å spre kunnskap, engasjement og naturglede.

Med dette vil jeg erklærer jeg Biomangfolddagen 2010 for åpnet.

20.05.2010

Juogat dán artihkkala Twitteris ja Facebookas:

Juogat dán artihkkala Twitteris Juogat dán artihkkala Facebookas
Guoskevaš leaŋkkat