Jubileumskonferanse NFBUI: Åpningstale
Fylkesmann
Ordfører
Kjære alle sammen
Når vi som foreldre følger et spent barn til sin første skoledag, er det ikke bekymring for om barnet vil lære seg å lese og regne som kverner i tankene. For mange er det nok viktigst at barnet skal få venner, trives og ikke falle utenfor. Jeg tror det er nødvendig å rette oppmerksomhet mot psykisk helse tidlig i barns oppvekst og utvikling.
En gruppe ungdom ble spurt: Hva forbinder du med psykisk helse? En av dem svarte sant og enkelt: Å ha det bra. Mange assosierer nok dessverre denne delen av menneskelivet med noe skummelt, tabubelagt og uhåndterlig. Men det er faktisk dette det handler om: Å ha det bra inni seg.
I de fleste vestlige land har rundt 20 prosent av barnepopulasjonen psykiske plager. De fleste plagene er allmennmenneskelige og hører livet til – som sorg etter å ha mistet noen, ensomhet på grunn av flytting, sinne som følge av mangel på forståelse – og dårlig selvbilde. De fleste barn og unge får god hjelp til å takle denne typen utfordringer. Men noen barn har større behov. Undersøkelsen ”Barn i Bergen” viste at 7% av norske småskolebarn har en psykisk lidelse som kvalifiserer for en diagnose. Når vi skal hjelpe barn og unge til å bli friske, er det vesentlig at alle parter rundt barnet samarbeider for å finne gode løsninger: psykolog, psykiater, helsesøster, lærer, kanskje fotballtrener – i tillegg til familien og ikke minst barnet selv.
Jeg har hatt stor glede av å snakke med ungdom som hjelper hverandre med å gjøre livet lettere å leve. Mental Helse Ungdom Akershus - Flerkulturell gruppe er et godt eksempel. Flere av ungdommene har fått god hjelp av fagfolk i perioder det har vært nødvendig. Så har de kommet i en fase hvor de opplever at den beste støtten kan gis og fås mellom jevnaldrene med personlig erfaring. Jeg synes det er flott når ungdom selv tar grep på denne måten.
Noe som bekymrer meg, er det urealistiske kravet til ytre vellykthet ungdom i vår tid lever med. Mange unge jenter og noen gutter opplever presset på å være tynn, vakker og ha gode karakterer som en kilde til stress og dårlig selvbilde. Dette kommer klart til uttrykk i ungdommens egne blogger – og gjennom leserinnlegg i fora som Si;D i Aftenposten. Dette presset kan gjøre en langvarig syk. Vi kan alle bidra til å skape forbilder og idealer som ungdom kan leve godt med, og som ikke går på helsa løs. Det er alvorlig at så mange som 1 av 3 norske ungdommer skal ha tenkt på å ta livet sitt en eller flere ganger. Vi vet også at mobbing foregår på mer og mer utspekulerte og skjulte måter. Som voksne har vi et stort ansvar for stadig å minne barn og unge på at de er gode nok – akkurat som de er.
I løpet av de 50 årene Norsk forening for barne- og ungdomspsykiatriske institusjoner har eksistert, har mye skjedd. Noen tidlige kapitler i institusjonshistorien kunne vi kanskje ønsket å skrive om på. Men barns rettigheter har gjennom denne perioden fått sterkt øket fokus. Det gjøres imponerende arbeid for å gi barn og unge et tilbud som gjør dem rustet for livet – enten det handler om å lære å leve med en sykdom, å forebygge – eller å bli frisk.
Mange voksne med en psykisk sykdomshistorie kunne fått en helt annen livsvei hvis de hadde blitt fanget opp av kloke, omsorgsfulle hjelpere tidlig.
I boken ”Brev til en minister” av tidligere generalsekretær i Rådet for psykisk helse, Tor Øystein Vaaland, er det gjengitt brev fra syke og pårørende som Ansgar Gabrielsen mottok i sin tid som helseminister. En ung psykisk syk kvinne skriver: ”Vi som er unge har enda et langt liv igjen.” Det må være en svært meningsfylt oppgave å kunne bidra til å gi disse unge livene økt selvrespekt og verdighet.
Gratulerer med dagen – og lykke til videre med deres viktige arbeid.
Juogat dán artihkkala Twitteris ja Facebookas:
Juogat dán artihkkala Twitteris Juogat dán artihkkala Facebookas