Ny utescene i Ivar Aasen-tunet: Åpningstale

Fylkesmann
Ordførere
Kjære alle sammen

”Ven er den vide jord i vårdags leten, då alt som kryr av nyvakt liv er fullt.”

Jeg synes det passet å åpne med et vår-begeistret Aasen-sitat fra diktet ”Kunst og skapnad” her i dag.

I og med at Ivar Aasen-tunets kulturformidling i stor grad handler om å holde nynorsken levende, vil jeg samtidig gratulere med at Ørstas eget band Vassendgutane nå topper nasjonale salgslister med sin plate XO. Selv om det kanskje ikke er så mange likhetstrekk mellom sangtekstene til Vassendgutane og Ivar Aasens skrifter, er vel likevel slagere på dialekt noe som ville fått salige Aasen til å smile fornøyd.

Så til det vi er samlet for her i dag: Gratulerer med ny utescene. Jeg vet at mange har ventet på denne. Siden det flotte nybygget tegnet av Sverre Fehn stod klart i år 2000, har det visstnok vært avholdt mer enn tusen arrangementer her i Aasen-tunet. Fra i dag av har kultursenteret en verdig scene for sine mange ute-arrangementer. Arkitektene Henrik Hille og Ervin Strandskogen har tegnet en scene som står helhetlig i landskapet og som gjør Aasen-tunet komplett. En hovedbegivenhet for dette byggverket blir Dei Nynorske Festspela, når de åpner 25. juni – og hvor scenen vil være en hovedarena.

Uteamfiet i Ivar Aasen-tunet er et av landets aller eldste stevnesteder. Til Aasens 100 års jubileum i 1913 skal det ha vært 8000 mennesker samlet her. En ny utescene er et viktig signal om ønske og vilje til å styrke den lange tradisjonen for at Ivar Aasens fødested skal være et levende kultursentrum.

Ivar Aasen var ikke bare dikter og språkforsker. Som ung var han også botaniker. Han hadde en av de fineste botaniske samlingene fra første halvdel av 1800-tallet. Tuntreet som stod her helt frem til november 2005 var viktig for Aasen og er omtalt i diktene hans. Det er litt av en kjærlighetserklæring til dikteren å klone 300 bjørkeplanter som er genetisk like den opprinnelige tunbjørka, som til slutt måtte gi tapt for vær og slitasje.

Det var trist å høre om brannen på Biri planteskole forrige uke, der de unge bjørkene var dyrket frem, og hvor det fine eksemplaret jeg skulle ha plantet gikk med. Men jeg forstår at mange heldigvis ble reddet – så jeg likevel skal få sette et nytt tuntre i jorden senere i programmet. Jeg håper det vil få minst like lang levetid som det forrige, som skal ha vært stort og kraftig allerede da Ivar Aasen ble født i 1813.

Det er et fint symbol å plante et tre. Ivar Aasen gjorde mye for å bevare mangfoldet i våre norske røtter. Jeg tror at bevissthet om våre egne røtter gjør oss i bedre stand til å møte andres kultur med respekt og åpenhet. Det er en av våre viktigste utfordringer i dag. På dette området har vi alle mulighet til å bidra positivt.

Jeg gleder meg til det vi skal få oppleve her fra scenen videre i programmet. Jeg erklærer herved den nye utescenen på Ivar Aasen-tunet for åpnet – og håper den vil bli en arena for store opplevelser til glede for mange i årene som kommer.