Nyttårstalen 1970

Kjære landsmenn,

Vi sier at tiden flyr og at vi ikke vet hvor det blir av dagene. Og intet markerer vel i grunnen denne påstand bedre enn selve nyttårsaften.

Når et nyttår ringes inn, synes vi det ligger et hav av dager foran oss. Dager som vi gjerne vil betrakte i optimismens tegn og som vi nærer en om enn kanskje noe forsiktig tillit til at vil gi oppfyllelse av de ønsker vi har hatt, og som det forløpne år mer eller mindre har efterlatt på ønskestadiet. Og så oppdager vi plutselig at igjen er et helt år gått, og at det som vi trodde var et hav av dager, egentlig bare var en liten strøm av tid.

Vi er igjen kommet til en nyttårsaften, og som vanlig på årets siste dag skal jeg få sende en hilsen til mine landsmenn med takk for det gamle året og med gode ønsker for det år som ringes inn om få timer.

Jeg ble i det forløpne år rammet av sykdom og måtte gjennomgå en operasjon og efterfølgende rekonvalesens. Det var en for meg heldigvis uvant opplevelse, og jeg vil gjerne benytte anledningen til å takke for alle de mange hilsener og ønsker om god bedring som jeg mottok fra kjente og ukjente over det hele land. Og jeg er personlig meget glad for å kunne si at i hvert fall disse ønsker er gått i oppfyllelse.

Det samme kan vi kanskje ikke si om alle de forhåpninger vi for ett år siden stillet til det år som nu rinner ut. Det har vel som vanlig gitt oss en blanding av glede og sorg.

Det har næringsmessig vært et tilfredsstillende år for vårt land, og vi har fortsatt kunnet nyde godt av den høye levestandard vi har arbeidet oss frem til. Og det viktigste av alt er at vi har fått leve i fred.

Nytt av året er de utsikter som har åpnet seg for at Norge skal bli et av de større oljeproduserende land. Det gir vide aspekter på det økonomiske felt med muligheter for en ytterligere utbygging av de allmennyttige sektorer innen vårt samfunn. Måtte vi vite å forvalte de goder som blir lagt oss i hendene så de blir til velsignelse – og kun til velsignelse – for vårt land.

Året 1970 har også hatt sine mørke sider, og både til lands og til sjøs har landsmenn satt livet til under utøvelsen av sitt yrke. Det er savn i mange norske hjem i dag, og jeg sender mine varme tanker til alle dere hos hvem en plass i aften er tom.

Vi har i den senere tid vært vidne til at noen av våre bedrifter har sett seg nødsaget til å stenge sine porter. Det er i seg selv en meget beklagelig utvikling, som medfører store bekymringer og vanskeligheter, ikke minst for de eldre av de ansatte, og jeg håper det vil lykkes for alle dem som er blitt berørt, å finne en ny og tilfredsstillende arbeidsplass.

De Forente Nasjoner kunne i det forløpne år se tilbake på 25 års virke i fredens tjeneste. Vi ville nok alle ha håpet at dette jubileum kunne ha vært feiret i en verden hvor våpnene endelig engang var blitt tause, men slik skulle det ikke bli.

Det er så lett å kritisere De Forente Nasjoner for inaktivitet og maktesløshet, men vi gjør vel i å huske på at FN er et resultat av det charter som verden har gitt den og som gjør at organisasjonen i seg selv er uten maktmidler til å gripe inn i væpnede konflikter.

FNs motto i jubileumsåret – ”Fred, rettferd, fremskritt” – vil aldri kunne virkeliggjøres ved å vandre maktens vei, men fredens. Og la oss håpe at det engang vil lykkes gjennom samarbeid, tillit og gjensidig respekt mellom verdens nasjoner å nå det mål som dette motto gir uttrykk for.

Året som gikk stod også i naturvernets tegn. Vi har vært vidne til en stadig tilgagende forurensning til lands, til sjøs og i luften, og mange av de opplysninger som er fremkommet under Naturvernåret, er mildest talt forferdende. Det kan synes ganske utrolig at man i en verden hvor videnskap og teknologi går fremover med stormskritt, så totalt glemmer å ta vare på den natur og de naturens goder som er utslagsgivende for alt liv på jorden. Det tales om en kommende økologisk katastrofe, og jeg tror det er på høy tid at menneskeheten får øynene opp for at en fortsatt naturforurensning i den målestokk vi ser i dag, betyr at vi er i ferd med å legge sagen vel til rette for å sage av den gren vi selv sitter på. Vi plikter å huske på at også kommende generasjoner har krav på å få ha en natur hvor liv kan trives og gi grunnlag for menneskehetens fortsatte eksistens, og jeg håper at dette problem snarest blir gitt en ganske annen og høyere prioritering verden over enn hva tilfellet er i dag.

Så er tiden kommet hvor jeg vil sende dere alle, landsmenn hjemme og ute, mine varme hilsener og gode ønsker for året som kommer. Mine tanker går til dere på Svalbard, Jan Mayen og Dronning Maud Land, til dere om bord i norske skip hvor enn i verden dere er, til alle de tusen norske hjem fra nord til syd, til våre krigsinvalider og til alle de syke og ensomme.

Måtte årets om kommer bli et godt år for dere alle og for vårt kjære fedreland, måtte det bringe lys og lykke til alle folk på jorden og måtte det være fylt av fred.

Godt Nytt År!