Nyttårstalen 1972

Kjære landsmenn!

Atter en gang er et år kommet til veis ende og atter en gang skal jeg, som så mange ganger før på en nyttårsaften, få sende en hilsen til mine landsmenn hjemme og ute. Selv føler jeg at jeg på denne måte gjennom radio og fjernsyn får en personlig kontakt med hver enkelt av dere, og jeg skulle være glad om alle dere som hører og ser meg i aften, deler denne følelsen.

Vi setter igjen sluttstrek for et år, og som vanlig prøver vi å se fremover inn i det nye år for å utforske hva det mon vil bringe oss av gleder og sorger, alt imens vi samtidig kaster et blikk over skulderen for å gjøre opp en balanse over det som det gamle år gav oss eller tok fra oss. Og vi går inn i det nye år hver på vår måte – noen med optimisme og glede i samvær med familie og gode venner, andre i stille meditasjon og atter andre i ensomhet og sorg. Og livet er nu engang slik at et menneskes følelser og tanker retter seg ikke efter kalenderen, - de følger hver og en av oss inn i det nye år.

Det var med dypt vemod vi lille julaften mottok meddelelsen om flyulykken ved Oslo, hvorved så mange av våre landsmenn mistet livet. Julen skal jo være en gledens tid for oss alle, men i år bragte den dessverre sorg inn i mange hjem, og jeg vet jeg har dere alle med meg når jeg uttrykker min inderlige deltagelse med de efterlatte og lyser fred over de bortgangnes minne.

Vi feiret i året som nu går ut 1100-årsminnet for vårt lands samling, og jeg tror det kan være både nyttig og godt for et folk i denne vår rastløse, og jeg må vel kunne si materialistisk pregede tid, å kaste et blikk tilbake og tenke på alle de forgangne generasjoner som ved sitt arbeide og slit har bidratt til å bygge vårt land og til at vi har nådd dit vi står i dag. ”Fedrene har kjempet, mødrene har grett” står det i vår nasjonalsang, og man må vel tro at disse strofer ikke alene henspeiler på krigerske tider, men også på dagliglivets kår, hvor kampen for tilværelsen var en kamp på liv og død. Og kanskje burde vi alle av og til, og gjerne nu på en nyttårsaften, stoppe opp et øyeblikk og tenke over de levevilkår og de muligheter som vårt land i dag byr oss. Og jeg tror at en slik eftertanke, tross de individuelle bekymringer som alltid vil følge et menneske, vil gi som resultat en takknemlighet som vi til daglig har så lett for å glemme.

Vi har i år også feiret 100-årsdagen for min fars, kong Haakons, fødsel, og jeg vil gjerne ved denne anledning få takke for alle de beviser på kjærlighet og hengivenhet hvormed han ble minnet den dag. Som hans sønn vet jeg hvor stor hans kjærlighet var til hans folk og hans land, og jeg er dypt takknemlig over den gjenklang av varme følelser som preget hans minnedag.

Jeg vil gjerne på denne årets siste aften få nevne enda en sak, - en sak som selvsagt har ligget helt og holdent utenfor mitt område, men som likeså selvsagt har interessert meg i like høy grad som landets øvrige borgere, nemlig spørsmålet om vår tilknytning til Det Europeiske Fellesskap.

Folkeavstemningen i september gav det norske folks svar på dette spørsmål og avdekket en meningsforskjell og et følelsesmessig engasjement av et omfang man vel sjelden finner i dette land.

Vi er så få her i landet, vi har ikke råd til å la forskjell i oppfatning og følelser lage skille i folket, men må arbeide sammen til felles gavn og til opprettholdelse av våre arbeidsplasser og vår levestandard. Utviklingen vil vise de betingelser vi kan oppnå i Det Europeiske Fellesskap og la oss alltid huske på at vi skal løfte til felles beste og løfte i flokk.

Heller ikke i år skulle vi få den lykke å oppleve et årsskifte med fred i verden. Krigen i Sørøst-Asia blusset opp igjen efter de fredsforhandlinger som vi alle satte så store forventinger til, og det er mitt inderlige håp at det snart må finnes en løsning på denne konflikt, som medfører så store lidelser og tap av menneskeliv.

Så vil jeg sende mine beste ønsker for det nye år til alle mine landsmenn – til dere her hjemme og til nordmenn ute, til våre sjøfolk rundt om i verden, til alle på Svalbard og Jan Mayen og til våre væpnede styrker. Og en varm tanke sender jeg våre krigsinvalider, våre syke og ensomme og de hjem der i dag en plass står tom.

Måtte det nye år bli lyst og lykkelig for dere alle og for vårt fedreland og måtte det bli et fredens år.

Godt Nytt År!