Nyttårstalen 1980

Kjære landsmenn,

Dagene går, de blir til uker og ukene til måneder, og før vi vet ordet av det, har vi igjen nådd frem til årets siste dag. Og det er dagen da tankene går tilbake i tiden til det forrige årsskifte, - dagen da vi prøver å analysere hvordan vi har benyttet den kostbare tid av vår liv som et år representerer, og dagen da vi i særlig grad minnes hva det svundne år gav oss av godt og av vondt.

Det er med sorg jeg finner å måtte nevne det vonde først, det vonde hvor skueplassen, liksom i fjor, var sjøen. Katastrofen med boligplattformen ”Alexander Kielland” på Ekofiskfeltet den stormfulle eftermiddagen 27. mars i år var en ufattelig tragedie, som med sitt store tap av menneskeliv rammet ikke bare innen vårt eget land, men også utenfor våre grenser. Det er så lite vi mennesker kan gjøre når naturen reiser seg i all sin velde og slipper løs sine ubendige krefter. Og det er så lite vi kan gjøre for å bringe trøst inn i de mange hjem, hvor pårørende i dag sitter igjen med savnet av en av sine kjære.

Jeg vet jeg har dere alle med meg når jeg på denne aften sender de etterlatte mine varme tanker og lyser fred over deres minne som gikk bort.

Heller ikke året som nu er i ferd med å ebbe ut skulle bli det fredens år som vi alle lengter så inderlig efter. Vi har igjen fått oppleve krig og aggresjon ute i verden, og våre massemedia bringer inn i våre hjem dagsaktuelle beretninger og bilder fra hendinger rundt om i verden. En urolig verden, - hendinger av en art som vi vel alle håper at det en gang må bli menneskeheten forunt å bli spart for.

Men også i vårt nordlige hjørne av verden har året budt på vanskeligheter, om enn av en annen karakter. Vi har blitt vidne til nedleggelse av bedrifter med derav følgende tap av arbeidsplasser, og vi har opplevet permitteringer innen vanskeligstilte deler av vårt næringsliv. Det er trist for dem som rammes, og spesielt for de eldre som møter større vanskeligheter med skifte av yrke. Men ser vi på tallene på arbeidsløse ute i verden, må vi prise oss lykkelige over at det har lykkes oss å holde våre tall på et så vidt lavt nivå som vi har.

Vi bør se tilbake på 1980 med takknemlighet. Vi har fått gå til vår virksomhet i fred, og vi har fått nyte godt av en levestandard som hører til de høyeste i verden. Vi er i den heldige situasjon, at takket være vår hydro-elektriske kraft og vår olje har vi ikke de samme energivanskeligheter som de fleste andre land og kan på dette felt se fremtiden lysere i møte.

Så la oss være takknemlige, og la oss med forstand utnytte alle de goder vi har fått.

Forrige måned var det 75 år siden min far ble valgt til Norges Konge og mine foreldre og jeg ankom til landet. Stortinget var så vennlig å markere jubileet med en middag på Akershus, hvor jeg fikk anledning til å gi uttrykk for de følelser jeg nærmer i forbindelse med dette jubileum. Og jeg vil gjerne i dag, når jeg har muligheten til å nå inn i de fleste norske hjem, og ikke bare innen Akershus’ vegger med mine ord, få rette en takk til dere alle for den vennlighet og den varme som i årenes løp er blitt meg til del overalt hvor jeg har kommet, og som har gjort meg lykkelig.

Vi feiret også en annen begivenhet i år, nemlig 950-årsjubileet for slaget på Stiklestad. Det var en vakker og verdig tilstelning, som bragte tilbake til oss minnet om Olav den Hellige og alt det han står for i vårt lands historie. Og til meg kom særlig tilbake i minnet hans vidgjetne ord noen dager før Stiklestad: ”Jeg har vært glad mang en dag i dette landet”. Og de ord gjør jeg til mine i aften.

Så er tiden kommet for meg til å sende dere alle mine gode ønsker for det kommende år. Mine hilsener går til alle våre landsmenn på Svalbard, Jan Mayen og i Antarktis, til våre sjøfolk, våre væpnede styrker her hjemme og i fredsbevarende tjeneste i Sør-Libanon. Og mine varme tanker går til våre krigsinvalider, våre gamle og syke og til alle de hjem hvor en kjær i dag er savnet.

Måtte det bli et lyst og lykkelig år for dere alle og for vårt fedreland, og måte det bli et fredfylt år.

Godt Nytt År!