Nyttårstalen 1989

Kjære landsmenn,

For alle mennesker er det uhyre viktig å kunne oppleve noe utenom hverdagen, noe som hverken kan kjøpes, selges eller byttes bort. En slik opplevelse kan være forbundet med religion, med naturens storhet, med menneskekjærlighet, eller en abstrakt idé som frihet. Når det støtes i trompeten, kan murene falle. Vidunderlige ting skjer når inspirasjon brukes som drivkraft.

Våre store norske oppdagelsesreisende og deres etterfølgere har hatt denne visjonære ekstra-dimensjon. Horisonten har ikke vært en begrensning, men heller en terskel inn i det ukjente. I år går Kystvaktskipet "Andenes" sørover mot Dronning Mauds Land. Til skipssjefen, besetningen og alle forskerne ombord underveis til Antarktis, sender jeg mine beste ønsker for en vellykket ekspedisjon.

Vårt land opplever for tiden store økonomiske problemer, med en arbeidsløshet større enn på 50 år. Samtidig vet vi at vi må ta hensyn til naturens begrensede evne til å tåle belastninger. Selv om det kan være forskjellige syn på både mål og virkemidler, håper jeg at det snart må finnes løsninger som forhindrer at problemene skyves over på kommende generasjoner.

Livskvaliteten bør være bedre - eller i hvertfall ikke verre - for våre etterkommere enn for oss. Det er derfor godt at en viss utvikling i riktig retning har skjedd i vår egen tid. Det høyst berettigede krav om likestilling for kvinner har gitt verdifulle resultater. Flere kvinner får høyere utdannelse og enda flere tar lønnet arbeide. Men selv om barnas behov etterhvert ivaretas av begge foreldre, blir det fortsatt oftest kvinnen som har hovedansvaret for omsorgsarbeidet i hjemmet. Derfor vil jeg gjerne uttale min beundring og respekt for de mange kvinner som, enten av økonomiske eller idealistiske grunner, har langt over hva de fleste vil kalle en normal arbeidsdag.

Heldigvis har moderne teknologi lettet arbeidsbyrden betraktelig. Men de fleste medaljer har som kjent en bakside. Det omfattende tilbud på fjernsynskanaler, for eksempel, brukt ukritisk, kan ha uheldige følger. Derimot er fjernsyn i seg selv uten tvil et medium som kan styrke vår bevissthet om nasjonale kulturformer. Det er gledelig å se hvordan den kulturelle aktivitet blomstrer i all sitt mangfold over hele landet. Den store interesse for norske verk og produksjoner er oppmuntrende for både skapende og utøvende kunstnere. Det er lenge siden teater, kino, opera og ballett kunne vise slike besøkstall. Forøvrig tyder den store omsetning av norske bøker på at norsk språk- og skriftkultur vil bli ivaretatt.

Jeg ønsker nå spesielt å nevne noen mennesker som ikke danner en særskilt gruppe, men som kan være nokså isolerte individer. Vi kjenner alle noen som er hørselshemmede eller døve. De kommer ofte til kort og strever med uante vanskeligheter. Det gleder meg derfor at teknikken gjør det mulig for meg å uttrykke direkte til de mange som ikke kan høre mine ord, de varmeste ønsker for et gledelig år.

I løpet av året som er gått har tragiske ulykker rammet utallige familier, og jeg vet at spesielt på en aften som denne føles tomhet i mange hjem. Dere er ikke glemt i deres sorg. Jeg håper at året som kommer vil bringe lindring og den styrke som dere trenger.

Så til slutt vil jeg gjerne sende mine hilsener til alle landsmenn, hjemme og ute, på Svalbard og Jan Mayen, og til alle tilknyttet vårt forsvar, både i Norge og i FNs fredsbevarende tjeneste. Mine varme hilsener går til våre sjøfolk - og spesielt til krigsseilerne, og krigsinvalidene og deres pårørende. På denne dag hilser jeg også ungdommen, vår viktigste fremtidsressurs.

Mange er kommet i disse dagene med tilbakeblikk på 80-årene. Selv har jeg hatt en rekke minnerike reiser og jubileer, så vel som interessante samtaler og møter med mange forskjellige mennesker, og i år, ikke minst, Pavens historiske besøk til Norge og tildelingen av Nobels fredspris til Dalai Lama. Jeg velger nå å se fremover mot den nye epoken alle håper på, etter ordene fra Malta: "Vi er på vei mot fred i verden". Må det være sant!

Godt Nytt År!