Gallamiddag i anledning statsbesøk fra Østerrike
Deres Eksellense Republikken Østerrikes Forbundspresident og fru Fischer,
Det er en stor glede å kunne ønske Dem, Herr President, og fru Fischer velkommen til Norge.
For snart 11 år siden hadde Dronningen og jeg den store glede å besøke Østerrike. Da som nå bidro besøket - og også forberedelsene til besøket - til å sette fokus på forbindelsene mellom våre to land. Det er vårt håp og vår tro at Deres besøk vil stimulere til økt kontakt.
Det er ikke vanskelig å finne kontaktpunkter i våre to lands historie. For Norges del er 2007 et viktig år – som det internasjonale polaråret. Vi har en stolt polartradisjon å ta vare på og fremdeles et aktivt engasjement i de polare områdene. Denne tradisjonen deler vi med Østerrike. Keiser Franz Josef Land i Nordishavet bærer fortsatt i dag vitne om Østerrikes posisjon som polarnasjon. Karl Weyprecht, deltaker under oppdagelsen av Franz Josef Land på 1870-tallet, var en av dem som bidro til at de internasjonale polkonferansene og det første internasjonale polaråret i 1882 kom i stand. I årene som fulgte var både Østerrike og Norge aktive når det gjaldt å utforske de polare områdene. Jan Mayen, som kom under norsk herredømme i 1930, ble for første gang utforsket av Østerrike-Ungarn under Emil Edler von Wohlgemuth i 1880-årene. I løpet av det internasjonale polaråret 2007-2008 vil østerrikske og norske forskere bære tradisjonen videre.
Polfarerne har ikke bare satt spor etter seg i snøen ved polene. Den verdenskjente polfareren Fridtjof Nansens humanitære engasjement har også vært viktig for forbindelsen mellom våre to land. Da Norge etter de to verdenskrigene tok opp arven etter Nansen og åpnet grensene for ”Wiener barna”, ble det knyttet et sterkt bånd mellom oss. Bysten av Fridtjof Nansen som den østerrikske billedhuggeren Hubert Wilfan laget for Wien, minner oss om denne arven. Vi nordmenn er stolte av og glade for at denne arven knytter våre to folk sammen.
Herr President,
I senmiddelalderen og opp til nyere tid vokste Østerrike seg til å bli en et politisk og kulturelt maktsentrum i Europa, mens Norge ble underordnet våre skandinaviske naboer Danmark og Sverige. Etter oppløsningen av keiserdømmet beholdt Wien sin posisjon som et sentrum for teater, billedkunst og musikk i europeisk og internasjonal sammenheng. Mange norske kunstnere har gjennom tidene gjestet kulturmetropolen, og fortsatt er komponister, sangere og musikere ofte i Wien. Edvard Grieg var der for over 120 år siden, og bare for en måned siden gjestet det Norske Kammerorkester og pianist Leif Ove Andsnes byen.
I 2006 feiret dere Mozart-jubileum. I 2007 er det vi som markerer en av våre verdenskjente komponister - ved 100års-minnet for Edvard Griegs død. Over hele verden vil Griegs musikk fremføres og hans arv aktualiseres og vitaliseres. Det gleder meg å kunne konstatere at det også i Østerrike vil være flere markeringer av Grieg-året.
Edvard Grieg var ikke bare komponist, men også humanist. Dette tydeliggjøres i hans utsagn "Man må først være menneske. All sann kunst vokser ut av det menneskelige". I holdninger og handlinger var Grieg en forkjemper for frihet, demokrati, rettferdighet og rettssikkerhet – verdier begge våre to land også setter høyt. Sammen med Dem og fru Fischer ser Dronningen og jeg fram til torsdagens besøk til Bergen, hvor vi kan nyte noe av Edvard Griegs musikk i hans eget hjem ”Troldhaugen”.
Herr President,
Kultursamarbeid er et viktig virkemiddel for å skape forståelse og samhørighet mellom ulike land og folk, og vi gleder oss over det godt utviklede samarbeidet på dette feltet. Men kulturbegrepet er bredt og omfatter mer enn for eksempel musikk, billedkunst og teater. Topografiske likheter i våre to land gjør at den sportslige delen av kulturbegrepet har fått et svært likt uttrykk. Vi har begge spesielt gode muligheter for vintersport, noe som har gitt oss noen av verdens beste utøvere innen skisporten. Gjennom årene har østerrikske og norske utøvere skapt mye glede, spenning og entusiasme i vennlig kappestrid. Våre land kan være stolte over å ha slike flotte utøvere.
Innenfor både hopp og alpint har Norge måttet innse at Østerrike har stukket av med mange medaljer gjennom årene, og enkelte mesterskap har nesten fortonet seg som rene nasjonale østerrikske mesterskap. Heldigvis har vi nå mange unge norske talenter som forhåpentligvis vil by deres utøvere på hard konkurranse i årene som kommer.
Østerrike har ikke bare suksess innenfor kultur og sport. Det er også gledelig at det går så godt for Østerrike økonomisk. Som i Norge opplever dere for tiden blant annet svært lav arbeidsledighet.
Norge følger selvfølgelig med interesse de store investeringene til østerrikske energiselskaper østover i Europa. Østerrike produserer jo også selv olje, og vi er begge avhengige av avanserte horisontale boreteknikker for vår oljeproduksjon. Jeg regner derfor med at vi vil få et svært interessant og nyttig program i Bergen på torsdag med besøk til en oljeplattform i Nordsjøen og til Hydros forskningssenter på Sandsli.
Vi har tidligere hatt stor glede av kunnskapsoverføring fra Østerrike til Norge. Ved gjennombruddet for norsk bergverksdrift på 1600-tallet ble det hentet inn eksperter fra Østerrike-Ungarn til å lede oppbyggingen av industrien. Disse bosatte seg i Norge og jobbet som eksperter blant annet i Kongsberg. Nordmenn reiste også til Østerrike for å lære mer om bergverksdrift.
Østerrike har også i nyere tid bidratt til økt kunnskap og utdanning for mange nordmenn. Et stort antall norske studenter har siden 1950-årene søkt til Østerrike for studier innen naturvitenskapelige fag, som medisin og ingeniørutdanning. Mange unge studenter og forskere har nytt godt av østerrikske statsstipender til landets viktige universiteter, og det er mange som bærer med seg verdifulle impulser og inntrykk, og har fått med seg et kontaktnett for resten av livet.
Internasjonalt er det norske filosofimiljøet kjent for sin tilknytning til den østerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein. Han opplevde sine mest kreative og produktive øyeblikk innerst i Lustrafjorden, på plassen som lokalbefolkningen bare kalte «Østerrike». I Norge deltok ikke Wittgenstein særlig aktivt i det sosiale liv, og han skal ha sagt følgende: “Jeg vet ikke hvorfor vi er her, men jeg er ganske sikker på at det ikke er for å more oss”.
Vi håper imidlertid at De, Herr President og Fru Fischer, vil hygge dere og nyte oppholdet i Norge. Vi håper at vi i løpet av dette statsbesøket kan gi dere et godt bilde av Norge og hva landet har å by på. Samtidig er det vårt ønske at båndene mellom våre to land kan styrkes ytterligere.
Jeg ber dere alle være med når jeg utbringer en skål for Republikken Østerrikes Forbundspresident og fru Fischer og det østerrikske folk.
Juogat dán artihkkala Twitteris ja Facebookas:
Juogat dán artihkkala Twitteris Juogat dán artihkkala Facebookas