Njuike váldosisdollui

Statsbesøk til Belgia

H.M. Kongens tale under gallamiddag i anledning statsbesøket til Belgia, mai 2003.

Deres Majesteter,

Med stor glede og forventning har Dronningen og jeg sett frem til dette statsbesøket her i Belgia. Hjertelig takk for den storslåtte og vennlige mottakelsen og for de hyggelige velkomstord.

I Norge har vi en sang hvor det heter at alle har et søskenbarn på Gjøvik. Mine fettere og kusiner er nok noe mer spredt. Desto hyggeligere er det når vi en sjelden gang møtes. Et besøk her i Brussel er derfor også et møte med den nære familie. Vi gleder oss nå til å tilbringe disse dagene sammen og til å oppdatere hverandre på våre familiers ve og vel. Kanskje kan Dronningen og jeg endatil få noen gode råd i vår nye stand som besteforeldre.

Historien forteller oss om nære forbindelser mellom våre to land gjennom mange generasjoner. Mine fjerne forfedre seilte hyppig og gjerne til Belgia og landene lenger sør i Europa. Slik skikken nå engang var for tusen år siden, var formålet ikke alltid det hederligste. Men det ble også drevet byttehandel og utvekslet kunnskap. Vikingene brakte med seg fisk, tømmer, pelsverk, og kunnskap om skipsbygging og navigering. Senere tok kjøpmenn fra Bergen med sine varer som ledd i handelssamarbeidet i den Hanseatiske liga. Til Norge hadde de med seg ny teknologi, fremmede planter, kunst og litteratur, og impulser fra den store verden.

Gjennom århundrene har Belgia hatt stor tiltrekningskraft på nordmenn. Antwerpen ble et viktig senter for handel og skipsfart, og en stor koloni nordmenn slo seg etter hvert ned. At den eldste norske sjømannskirken ligger nettopp der, understreker de nære bånd mellom våre to land.

I dag utgjør samarbeidet innen olje og gass en viktig del av vårt økonomiske samkvem. Gassrørledningen mellom Norge og Zeebrugge er sentral i så måte, og Norsk Hydro er en av hovedbjelkene i vårt bilaterale økonomiske og industrielle samarbeid. Brussel er blitt et velkjent og kjært sted for en rekke nordmenn som oppholder seg her mens de har sitt arbeid i forsvar, diplomati, kunst, handel og næringsliv. Endatil et knippe norske fotballspillere tjener til livets opphold her i landet.

Belgias fremragende klubblag i fotball minner oss i dag om navnene på landets byer. Også i litteraturen har byene i Belgia vært et tema. I romanen ”Gift” av den norske forfatteren Aleksander Kielland møter vi den unge eleven som strever med å få med seg alt som skal huskes, og som stadig må pugge bynavnene i Belgia.

En annen norsk dikter som skriver om Belgia er Arne Garborg. Han gjorde seg følgende observasjoner på ”Antwerpen-Utstellingi” i 1885: - Den norske ”Konsta” var ”ærligt, framsynt og friskt og modigt”, men sammenlignet med andre lands kunst ”såg ein at Noreg er eit fatigt land”. I den norske Industri–avdelingen fant han ”Brennevin, Hestskosaum, tremasse paa Flaskur og Pelsverk”. Under vårt besøk håper vi å kunne vise Deres Majesteter og det belgiske folk et litt mer nyansert bilde av vår kultur!

Kontakt fører med seg nye kulturelle inntrykk. Belgia har utvilsomt bidratt med verdifulle impulser både til Norge og det øvrige Europa. Navn som Pieter Paul Rubens og Jan van Eyck ruver i europeisk kunsthistorie. Arkitektene Victor Horta og Henri van de Velde skapte art nouveau-stilen, som også fikk stor betydning i Norge. Belgiske tegneserier om Asterix og Lucky Luke gleder stadig nye generasjoner, Georges Simenon’s inspektør Maigret har fascinert en hel verden, og artisten Jacque Brel, som i disse dager feires her i byen, har mange beundrere.

Knapt noe sted i Europa finnes det så mange slott som her. Belgia er også klokketårnenes land. Av andre ting vi gleder oss til å bli bedre kjent med, er landets berømte gobeliner og kniplinger. Jeg vet også at øl og sjokolade er viktige eksportprodukter, og jeg ser ikke bort fra at vi får nyte noe av alt det velsmakende landet har å by på.

Belgia og Norge tilhører økonomisk og politisk den europeiske familie. Vi har et felles verdigrunnlag for vår politikk og vårt internasjonale engasjement. I FN og i NATO står vi sammen om viktige oppgaver. På vårt kontinent er vi vitne til store endringer ved at de tidligere østblokklandene integreres i de politiske og økonomiske samarbeidsorganer i Europa. Vi bidrar begge til sikkerheten i vår verdensdel, også gjennom EU-overtagelsen av viktige fredsbevarende operasjoner på Balkan.

Miljøutfordringene er store i globalt perspektiv, og kan bare bringes under kontroll hvis alle makter å realisere forpliktelsene under Kyotoprotokollen. Jeg vet at den belgiske regjering har truffet en framtidsrettet beslutning om å fase ut kjernekraften, samtidig som utslippene av CO₂ skal reduseres. Under et symposium i morgen vil eksperter og forskere fra begge land diskutere mulighetene og utfordringene ved gass som alternativ energikilde. Så vidt jeg har forstått, stammer en vesentlig del av gassen som benyttes i Belgia, fra norsk sokkel.

Belgia var en av grunnleggerne i utviklingen av Den europeiske union. Utvidelsen av EU med 10 nye medlemsland i 2004 er en milepæl i det europeiske samarbeidet og vil få vidtrekkende betydning for den videre utviklingen i Europa. Det var nettopp her på slottet Laeken at medlemslandene i EU i 2001 undertegnet erklæringen som etablerte Konventet.

Gjennom norsk EØS-medlemskap ligger det til rette for et nært og omfattende samarbeid mellom EU og Norge. Vi er en del av det indre marked. På de mange nye samarbeidsområder Unionen engasjerer seg i, er Norge en aktiv medspiller og bidragsyter.

Deres Majesteter,
Dronningen og jeg ser frem til å bli bedre kjent med dette flotte landet. Vi gleder oss til besøkene i Antwerpen, Mons og Tournai, foruten programmet her i landets hovedstad. På en beundringsverdig måte har Brussel klart å beholde sitt historiske særpreg. Samtidig fremstår byen i stadig fornyelse. I dag er Brussel på mange vis blitt Europas mest sentrale punkt, en europeisk hovedstad så å si, til stor nytte og inspirasjon for de viktige samarbeidsorganisasjonene som holder til her og som bidrar til å forme Europas fremtid og sikkerhet.

Jeg gleder meg over det varme og gode samarbeid mellom våre land, og de tette bånd som knytter våre familier sammen. Jeg ber dere alle om å løfte glassene og utbringe en skål for Hans Majestet Kong Albert og Hennes Majestet Dronning Paola og for fortsatt fremgang og lykke for det belgiske folk.

20.05.2003

Juogat dán artihkkala Twitteris ja Facebookas:

Juogat dán artihkkala Twitteris Juogat dán artihkkala Facebookas