Åpning av kirkemøtet 2006

Kjære Kirkemøte-delegater,

Kirken er inne i en interessant og utfordrende tid. Viktige saker er oppe til debatt, og det er tydelig at mange er engasjert av de temaer som diskuteres. Spesielt fint er det at unge mennesker er opptatt av trosspørsmål og kirkens fremtid. Jeg vet ikke om det er jeg som er blitt eldre, men det kan i alle fall virke som delegatene til Kirkemøtet blir yngre for hver gang. I så fall lover det jo godt for fremtiden.

Forholdet mellom stat og kirke opptar mange for tiden. Men problemstillingen er ikke ny. I hundre år har dette vært gjenstand for diskusjon, helt siden professor Taranger lanserte sitt kirkepolitiske program om en ”Fri folkekirke”. Den stadige oppmerksomhet rundt spørsmålet henger nok sammen med endringer både i samfunn og kirke, samtidig som det berører forholdet til det som har vært det norske folks verdigrunnlag i århundrer.

Det vil ikke være riktig av meg å gå inn i debatten om hvorvidt grunnleggende endringer er ønskelige, eller om tiden nå er moden for slike, men jeg vil uttrykke ønske om at man tilstreber samlende løsninger i et så viktig spørsmål. Kirken betyr fortsatt mye for vårt folk. Jeg er derfor glad for at Kirkemøtet har satt av så mye tid til dette spørsmålet. Det at saken har startet så mange samtaler rundt i det ganske land, viser også at folk flest er glad i sin kirke og opptatt av dens fremtid.

Jeg skjønner ellers at trosopplæringsprosjektet nå er kommet godt i gang, og at det er engasjement og stor kreativitet ute i menighetene. Møtet med Bibelens fortellinger gir barn og unge del i kirkens mer enn tusenårige tradisjon i vårt land, og det gir dem hjelp til å forstå vår historie og få et forhold til vår kristne tro. Samtidig er det viktig at hver generasjon får oppleve kirken som et inkluderende fellesskap. Det bidrar til å gi alle som ønsker å være med i denne kirken trygghet og tilhørighet.

Fjorårets kirkemøte hadde en misjonerende kirke som hovedtema. Kirken i Norge er selv et resultat av at noen brakte det kristne budskapet hit, og fortsatt har Kirken et ansvar for å bringe budskapet videre. Samtidig lever vi i en tid med stort behov for dialog. I den forbindelse er det viktig å bygge opp gjensidig forståelse mellom de ulike religioner. Det er derfor gledelig at prosjektet ”Religionsmøtet og menighetene” nå er i gang.

Gjennom Den norske kirkes mer enn tusenårige historie har møter mellom mennesker fra ulike kulturer vært med på å legge grunnlaget for kirkearkitektur, kirkemusikk og kunstnerisk utforming av kirkene. Kirkemøtet behandlet i fjor kirkens kulturmelding. Når Den norske kirke ønsker å vektlegge arbeid med kunst og kultur, dreier det seg om å ta vare på de verdier og skatter som finnes i kirkens tradisjon og historie. Samtidig dreier det seg også om å inkludere mangfoldet av ny kunst og kultur i oppgaven med å bygge fremtidens kirke.

Kirken og dens medlemmer vil alltid leve i spennet mellom gammelt og nytt, tradisjon og fornyelse. I dette spennet skal også Kirkemøtet ha sine drøftinger og ta sine beslutninger. Jeg ønsker dere lykke til i dette viktige arbeidet!