Åpningen av Samfunnssikkerhetskonferansen 2025

God morgen, alle sammen!
Kjære beredskapsvenner!

Beredskapsvenn.
Det ble altså årets nyord i 2024. Årene før var det:

Koronaen (2020)
Sportsvaske (2021)
Krympflasjon (2022)
KI-generert (2023)

Og altså i 2024 var det beredskapsvenn.

Dette sier noe om samfunnsutviklingen, og om hva vi er opptatt av.

Ordet springer ut av risikoen for at hverdagen brått kan endre seg. At ting vi tar for gitt, som lys og varme, vann i springen, eller nærbutikken på hjørnet, plutselig ikke er tilgjengelige lenger. Det er både vanskelig og ubehagelig å forestille seg. Det er likevel viktig at vi tar dette innover oss. Og det fine med ordet beredskapsvenn er at det handler om fellesskap, om å ta vare på hverandre. Det understreker at beredskap, det er noe vi må få til sammen.

Bakteppet – både for årets konferanse og for nyordet – er selvsagt alvorlig.

For Nå er det alvor – som tittelen var på Totalberedskapskommisjonens utredning.

Naturen setter stadig landet vårt på prøve. De alvorlige konsekvensene av klimaendringene utfordrer samfunnssikkerheten og beredskapen. Uvær, skred, flom og skogbrann rammer lokalsamfunn – av og til med fatale konsekvenser.

Pandemien ble en påminnelse om at noen kriser kan vare over lang tid, og kan gjøre hverdagen vår ugjenkjennelig.

Terrorisme skaper utrygghet i samfunn der det skal være trygt å bo og leve – uavhengig av hvem du stemmer på, hvem du elsker, eller hva du tror på.

Andre trusler er mer usynlige: Cyber-angrep og påvirkningsoperasjoner som kan ramme demokratiet vårt. Som vi alle vet, pågår en brutal krig i Europa. Og i Nasjonal trusselvurdering 2025, som ble lagt fram forrige uke, slås det fast at det er sannsynlig at sabotasjeaksjoner også vil treffe Norge.

Temaet for årets samfunnssikkerhetskonferanse er "Hvordan vi kan beskytte befolkningen i krevende tider". Norge er et langstrakt land. Noen kommuner er små, andre er store. Vi har kyst, innmark og skog. Vi har fjorder, fjell og vidder.

Dette er Norge – og selv om vi bor spredt, bor det mennesker nesten overalt.

Folk lever altså under svært forskjellige forhold her i landet. Og det er viktig at hver og en av oss tenker på hvilken beredskap vi selv trenger for å håndtere en krise som varer over tid. Men det er sammen vi virkelig kan gjøre en forskjell.

På tvers av sektorer og på tvers av nivåer.

I teorien er det ganske enkelt, men i praksis krever det vilje, handlekraft og utholdenhet. Det krever også arenaer hvor man kan møtes, diskutere og søke løsninger.

Derfor er møteplasser som denne viktige – hvor om lag 700 representanter fra alle lag i beredskaps-Norge er til stede. Å møtes, som vi gjør her i dag, skaper trygghet – og trygghet bygger tillit. Tillit mellom myndigheter og befolkningen er avgjørende.

For oss som enkeltmennesker handler beredskap om å ikke bare vurdere våre og familiens behov – men også finne ut om det er venner, kollegaer eller naboer man kan få hjelp av, eller som trenger hjelp, i en alvorlig krisesituasjon.

På samme måte er det viktig at alle som på forskjellige måter bidrar til et trygt og stabilt Norge – fra Forsvaret til frivillige organisasjoner – trekker i samme retning. Samarbeider tettere. For oss som samfunn handler det om å planlegge – og å øve. Planlegge og øve.

Jeg vil benytte denne anledning til å takke alle dere som jobber hver dag for å trygge landet vårt. For å trygge lokalsamfunn. Takk for den jobben dere gjør. Så skal alle vi andre gjøre vårt – både hver for oss og for fellesskapet.

Lykke til med konferansen, og takk for oppmerksomheten.