Stortingsmiddagen 2004: Kongens tale
Stortingspresident,
Regjering,
Kjære Stortingsrepresentanter,
Siden sist vi var sammen har det skjedd mye i vår familie. Vi har fått en ny tronarving som allerede markerer seg sterkt i landskapet. Selv har jeg for første gang opplevd å være borte fra aktivt virke i en lengre periode. Da var det godt å vite at hele familien stilte opp og at Kronprinsen kunne fylle rollen som regent. Jeg er også svært takknemlig for den omtanke og støtte så mange ga uttrykk for i denne tiden.
Det hjalp oss alle.
Middagen på Slottet for landets folkevalgte har blitt en hyggelig tradisjon som vi i Kongefamilien setter veldig stor pris på, og jeg ønsker dere alle sammen hjertelig velkommen. Jeg håper denne kvelden kan bli en hyggelig avkopling fra budsjettstrid og dragkamp om neste års politiske utsikter.
Stortingsbygningen og Slottet ble bygget med få års mellomrom og plasseringen var ikke tilfeldig valgt. "De to maktsentrene skulle kunne ha oppsyn med hverandre!" ble det visstnok sagt. God fremkommelighet fra det ene stedet til det andre var også en vesentlig faktor. Karl Johans gate ble bindeleddet mellom de to institusjonene.
Strekningen fra Slottet og ned til Stortinget har vanligvis ikke vært noen kommunikasjonsmessig utfordring.
Fremkommeligheten har aldri tidligere medført problemer. Jeg må imidlertid innrømme at bygningsarbeider den siste tiden skapte litt bekymring og visse seremonielle usikkerhetsmomenter i forkant av Stortingets åpning i år. Det var slett ikke alle som følte seg overbevist om at Kongen skulle komme frem i tide til åpningen av det 149. Storting. Vi hadde nemlig dårlige erfaringer i forbindelse med en høytidelig audiens tidligere i uken. I etterkant har jeg blitt fortalt at en forkavet adjutant muligens reddet det hele; "Her er det bare å kjøre på, vi får heller dele boten!"
Hvis man tar en tur til sentrum av Oslo i disse dager, kan man få inntrykk av at det foregår arbeid på alle bauger og kanter. Heller ikke Stortinget er fritatt for store prosjekter, og vi er kjent med at det bygges gjennomgangsbroer mellom ulike bygninger og underjordiske tunnelsystem. Det blir spennende å se resultatet! Hvis alt går som planlagt vil byens sentrum fremstå som nyoppusset og tiltalende til hundreårsjubileet for unionsoppløsningen neste år.
2005 blir et begivenhetsrikt år for oss alle. Hundreårsjubileet skal benyttes til ulike markeringer både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Det er lagt opp til et omfattende og mangfoldig program som skal strekke seg gjennom hele året. Jubileumsmarkeringene skal belyse det mangfoldige Norge og samspillet mellom vårt land og omverdenen.
Kongefamilien har i den forbindelse fått mange hyggelige invitasjoner til arrangementer over hele landet, i tillegg til planlagte reiser utenlands. Dette er noe vi setter veldig stor pris på, og jeg registrerer med tilfredshet at det ikke er noen grunn til å bekymre seg for at 7. sansen ikke vil fylles opp for året som kommer. Vi i Kongefamilien skulle veldig gjerne rukket å besøke alle deler av landet i løpet av jubileumsåret. Jeg håper på forståelse for at det er umulig å få til, selv med den beste velvilje.
"At borte er bra, men hjemme best - det mener sikkert nordmenn flest
Men det er god norsk folkeskikk - å komme med litt selvkritikk"
Denne teksten fra Lars Lille-Stenberg illustrerer at vi nordmenn ikke er redde for litt selvkritikk. Som en forberedelse til Hundreårsmarkeringen neste år er det mange som har forsøkt å beskrive Norge og nordmenn. Ikke alle karakteristikker har vært i vår favør. Vi har hørt at Norge er dyrt og kaldt og at vårt land er befolket med mennesker som er oljedopet og late. Jens Bjørneboe har en gang sagt om Norge at det er "et deilig land å reise til utlandet fra."
Det ble nylig foretatt en studie om nordmenns forhold til folkeskikk og høflighet. Den er ingen lystig lesning. Høflighetsuttrykk hevdes å være nærmest fraværende i det norske språk. Litt trøst er det heldigvis å hente hos den svenske forfatteren Gustaf Freding, som synes mangelen på høflighet er en bagatell: "Sjålf tycker jag mycket om norrmånnen, trots deras innbilskhet och ohyfsade maner." Vi som sitter her utgjør vel et tverrsnitt av Norges befolkning.
Nå får vi jo se hvordan det går utover kvelden, men foreløpig må jeg si vi har klart oss forbausende bra.
Selv om vi må tåle litt selvransakelse i forbindelse med en slik historisk markering, må vi ikke la dette overskygge alt det positive vi har å glede oss over i vårt land. Det er ikke vanskelig å oppdage det som FN flere år på rad har påpekt: Norge er et land det er godt å bo i.
I 2005 skal vi også markere friluftslivets år. Friluftsliv representerer på mange måter en motvekt til det teknologiske og støyende samfunnet der tidspress og stress er nøkkelord. Naturopplevelser kan bidra til mentalt overskudd ved at man kobler ut et hektisk liv med støyende mobiltelefoner og krevende jobber. Fysisk aktivitet gir helsegevinster både fysisk og psykisk.
I talen ved åpningen av Stortinget ga De, herr Stortingspresident, uttrykk for et ønske om en videre opptrapping av arbeidet med psykisk helse. Jeg deler vurderingen av at det er nødvendig med fortsatt innsats på dette området. Det er et paradoks at når velstanden generelt øker, blir forskjellene tydeligere og ensomheten og smerten større for de som faller utenfor. Psykisk og sosial nød kan lett skjules i et land hvor man tilsynelatende har alt. Vi trenger å sette søkelys på menneskeverdet.
Årets TV-aksjon "Hjerterom" har vist oss at nordmenn ønsker å bidra til et rausere samfunn.
Sosial- og helsedirektoratet anbefaler at: "Arbeidsgivere må ta mer ansvar for ansattes fysiske helse, og tilby trim i beste arbeidstid". Jeg vet at De, Herr Stortingspresident, har utarbeidet en plan for hvordan dette skal gjennomføres i Stortinget. Det kunne være veldig interessant å høre hva man i Stortinget vurderer som beste arbeidstid.
For noen av dere er dette den siste Stortingsmiddagen på Slottet. Jeg håper dere vil finne nye og meningsfylte utfordringer i årene som kommer også. Et nytt Storting med nye og ukjente ansikter vil finne veien til gjestebud på Slottet neste år. Jeg antar imidlertid at det likevel vil være noen gamle travere igjen som har klart å beholde stortingsplassene. Det ligger i politikkens natur at både fornyelse og kontinuitet er nødvendig for et velfungerende demokrati.
Den siste uken har i forbindelse med bokutgivelsen vært en spesiell opplevelse for min familie og meg og har berørt oss i sterk grad. Men som alltid har vi følt oss omsluttet av omsorg og varme fra det folket vi er satt til å tjene. La meg få avslutte med et historisk tilbakeblikk og sitere fra Kong Haakons tale til den første Stortingsmiddagen på Slottet etter unionsoppløsningen. Jeg gjør samtidig hans ord til mine:
"Med det norske folks taknemlighed og den europæiske samtids agtelse vil dette Storting mindes som et smukt eksempel paa nationalt samhold og enighed. Maatte dette minde kaste lys over fremtidens veie! Med disse ønsker beder jeg Dem alle med mig at tømme Deres glas paa fædrelandets lykke og henvender skaalen til det nu forsamlede Stortings medlemmer."
Juogat dán artihkkala Twitteris ja Facebookas:
Juogat dán artihkkala Twitteris Juogat dán artihkkala Facebookas