Stortingsmiddagen 1999: Kongens tale

Stortingspresident,

Det er som kjent ikke stort mer enn halvåret siden Stortinget sist var våre gjester her på Slottet. Jeg uttalte i februar at vi ville være i rute med tanke på tidspunktet for denne middagen og at vi nå forhåpentligvis ikke lenger ville skape problemer for Stortingets forretningsorden.

Jeg er glad for at også Kronprinsen har anledning til å delta i aften. Samværet med landets folkevalgte er noe helt spesielt for Dronningen og meg selv, som jeg vet det også var for min far og bestefar. Jeg er sikker på at det på samme måte vil glede Kronprinsen, og at han på det stadium han nå befinner seg, vil ha stort utbytte av det mer uformelle samværet når vi forlater bordet.

Mange av dere hadde en travel politisk sommer og høst før det nye storting trådte sammen. Jeg tenker selvsagt på kommune- og fylkestingsvalg som også engasjerer rikspolitikerne. Som ved tidligere valgkamper blir det av og til litt turbulent og høy temperatur i debatten, men i vårt politiske liv er hukommelsen forbløffende kort, og det gjelder ikke bare valgløftene. De nevnte en sak, stortingspresident, i Deres tale ved åpningen av Stortinget som jeg er glad for vil bli belyst, den svært lave valgdeltakelsen. Særlig er det bekymringsfullt at det er et flertall blant yngre mennesker som ikke avgir stemme. Dette er et forhold som jeg er sikker på opptar alle de politiske partier. Jeg vil likevel ikke svartmale situasjonen. Vi ser at valgdeltakelsen øker der det er lokale kampsaker, og fra tidligere vet vi at viktige spørsmål både engasjerer og mobiliserer.

Det ville derfor være ønskelig å få et sterkere fokus på de saker som er av betydning for lokalsamfunnet, og på alle dem som utfører et prisverdig arbeid i lokalpolitikken.

Norge er i dag et rikt land preget av gode økonomiske konjunkturer. Etter 30 års oljevirksomhet må vi imidlertid finne nye veier for norsk verkstedindustri. Flere hjørnestensbedrifter er inne i dramatiske omlegginger som medfører at mange ansatte står i fare for å miste sine arbeidsplasser. Det er smertefullt når portene stenges og familier kanskje må rykkes bort fra det som er kjent og kjært.

Vi bør ikke slå oss til ro med at oljen gir staten høye inntekter og godt lønnet arbeid for noen. Oljerikdommene må gi et løft for utviklingen av et variert og mangfoldig næringsliv til beste for hele vårt samfunn.

Som De også berørte, stortingspresident, har vi en verden som er preget av mange alvorlige konflikter. Det internasjonale samfunn har måttet ta vanskelige avgjørelser og vil fortsatt bli konfrontert med veivalg i tilknytning til fred og sikkerhet i tiden fremover. Jeg tillater meg å berømme det viktige arbeid som er utført fra norsk side i forbindelse med formannskapet i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa. Det har også vært gledelig å se den velvilje og effektivitet som igjen ble vist fra mange hold her i landet da det gjaldt å yte humanitær hjelp. Ved selvsyn så jeg blant annet hvorledes lokalsamfunnet i Karasjok på en utmerket måte tok imot med utstrakt hånd nødlidende fra Kosovo.

Den 20. november er det ti år siden FNs Generalforsamling vedtok Barnekonvensjonen. Konvensjonen er unik i den forstand at den innebærer internasjonal enighet om å formulere barn og unges behov i en forpliktende avtale.

Den er en internasjonal erkjennelse av at "barndommen varer hele livet", og at det som skjer i de tidlige barneår - er vår rikdom og vår ressurs - men kan også bli vårt hinder og vår ulykke. Barn må sees på som en investering i fremtid, ikke en utgiftspost. Det er viktig at vi klarer å utstyre våre barn med gode navigasjonsinstrumenter, slik at de kan finne frem til kunnskap og verdier som kan berike og utvikle deres liv. Til dette trengs tydelige voksne som kan være gode veiledere, gode foreldre.

Norge og Skandinavia har vært foregangsland når det gjelder å sette barn og unge på den internasjonale dagsorden. Vi var det første landet i verden som opprettet et barneombud for 18 år siden, og i dag har ordningen blitt en stor eksportvare til de mange land som søker etter metoder for å implementere barnekonvensjonen. Likeledes har Norge en egen barneminister, som også er et eksempel til etterfølgelse og viser prioriteringer i forhold til fremtid.

Barne- og ungdomspolitikk har blitt en del av vår utenrikspolitiske portefølje, noe som vi har all grunn til å være stolte av. Derfor føles det riktig når regjeringen i samarbeid med UNICEF har tatt initiativ til at den internasjonale markeringen av 10-årsdagen for barnekonvensjonen skal foregå i Oslo.

Ombyggingsarbeidene på Slottet har vært fast tema i de siste års taler ved stortingsmiddagen. Arbeidene er nå sluttført for praktisk talt hele Slottet, med unntak av det som skal bli vår egen leilighet, og leiligheter for for Kronprinsen og Prinsessen.

Dette betyr at alle seremonielle og administrative funksjoner nå kan utføres, og vi kan på en verdig måte ta imot vårt lands gjester. En annen viktig del av prosjektet som det ikke har vært fokusert så sterkt på, er at Slottet nå er brannteknisk sikret på en langt bedre måte enn tidligere. Til sommeren vil vi åpne Slottet for publikum i noen uker for å kunne vise frem resultatet av ombyggingen. Vi håper at erfaringene fra dette blir slik at vi kan fortsette med åpning i de kommende somrer.

Som en liten forsmak vil gjeme Dronningen og jeg få invitere dere alle til å følge med på en "omvisning" til de meste sentrale rom i første etasje etter måltidet. Vi vil vise dere den utvidede statsrådsalen og det som skal være Norges fineste gjesterom, og vi vil servere kaffe mens dere får anledning til å beskue så vel badekar med løveføtter, som senger med baldakiner. Det vil nok bli litt trangt i enkelte rom, men jeg regner med at dere nå har trening i å gruppere dere i forhold til styrke og samarbeidslinjer. Skulle det bli uoversiktlig, kan jeg i hvert fall forsikre om at dere verken blir avkrevet uttalelser eller stemmegivning.

Med de gode erfaringer dere har i Stortinget med å samarbeide og utvikle hva jeg oppfatter som vennskapsbånd på tvers av politiske skillelinjer, er dere på mange måter unike. Dette kan stå som et eksempel til etterfølgelse for mange land som sliter med ro og orden i salen. Andre steder i verden kan det gå på nevene løs. Hos vår nærmeste nabo i vest kommer misnøyen til uttrykk ved en klar og tydelig "buing", og avstanden mellom opposisjonen og regjeringspartiet sies å være to  sverdlengder bred, - med det budskap det måtte gi. På hjemlige trakter var vel ikke alltid tonen tidligere så god heller. I hvert fall kan vi lese noen sterke uttalelser av Arne Garborg i "Bondestudentar".

La meg avslutningsvis ønske Stortingets president og hver enkelt av representantene lykke til med alt arbeid som utføres til beste for land og folk.

Jeg utbringer Stortingets og fedrelandets skål.