Stortingsmiddagen 1997: Kongens tale

Stortingspresident,

Det er en stor glede for Dronningen og meg å ønske Dem, de øvrige stortingsrepresentanter og våre andre gjester hjertelig velkommen her i aften.

Denne tradisjonelle middagen har sine røtter tilbake til min bestefars tid og understreker de gode forbindelser som har eksistert mellom landets folkevalgte og Kongen. Til dere som møter her for første gang, kan jeg forsikre at middagen er ett av de årlige arrangementer Dronningen og jeg setter aller mest pris på. Den gir også meg og min familie en fin anledning til å bli bedre kjent med dem som i kommende stortingsperiode er valgt til å styre landet.

I sin første tale til Stortinget hilste kong Haakon de daværende representantene på følgende måte: "Vi ved alle, hvilken høi og ærefuld stilling stortinget inntager i Norges forfatning og i alle nordmænds hjerter; i medgang og modgang, i alvor og jubel har det norske folk alltid sluttet sig fast om sit Storting".

Fortsatt har Stortinget en høy anseelse, selv om det sikkert til tider ikke alltid føles slik. Negativ personfokusering i media, sammen med krav om alltid å skulle bidra med kjappe og populistiske meninger, må til tider være vanskelig å forholde seg til. Det er da også en tendens i vårt samfunn at folk er mer nølende til å påta seg ansvar. Både deltakelsen ved årets valg og viljen til å stå oppført på valglister, sier noe om det. Det er mitt håp at en må gjenoppdage verdien av det å ha tanke for mer enn seg selv og sitt eget. Ved å utvikle og verdsette bevisste samfunnsborgere, vil forhåpentligvis også det politiske engasjement øke.

Henry Ford skal visstnok ha sagt at: "Å komme sammen er begynnelsen. Å holde sammen er fremskritt. Å arbeide sammen er suksess." Det 142. Storting er nå kommet sammen. De neste årene vil vise hvordan det ble med suksessen. Jeg er imidlertid overbevist om at den innbyrdes respekt, viljen til å komme frem til løsninger og det fine nett av uskrevne regler som vårt parlamentariske system hviler på, vil bli holdt i hevd.

Dette Storting går til sin ansvarsfulle gjerning i en tid preget av gode økonomiske konjunkturer. Norge er i dag et rikt land. Oljen som gir oss denne velstand er høyt priset og etterspurt. I et lengre tidsperspektiv er dog denne rikdom kortvarig. Vi må være forberedt både på fall i oljeprisen og at kildene for vår velstand tar slutt. Fremtidens inntekter må derfor skapes av et variert og mangfoldig næringsliv. I den forbindelse må vi hegne om og gi livskraftige betingelser også for de mange små bedrifter som er spredt utover i vårt land. De vil spille en viktig rolle når fremtidens arbeidsplasser skal bygges opp og våre nasjonale inntekter skapes. Gode muligheter for vekst i underskogen av norske bedrifter er viktig for vår fremtidige velferd.

Det er politikerne som i særlig grad skal forme samfunnet. I det ligger det også et ansvar for å tenke helhetlig i en tid hvor tradisjonell solidaritet står i fare for å forvitre og hvor en tiltakende grådighetskultur brer om seg. Politikk handler om fellesskap og fellesskapets oppgaver. Da kan det hende at enkeltsaker av og til må nedtones.

Det demokratiske samfunn kjennetegnes ved at det er i stadig utvikling og at det gir rom for en omfattende samfunnsdebatt. Vårt politiske system fornyes gjennom den debatt som det selv fremmer. Den økende internasjonale avhengighet er et eksempel på ytre forhold som gjør at debatten om vårt styringssystem og våre valg stadig er aktuell. Økonomi og miljøvern er kanskje de mest nærliggende eksempler. Stadig flere områder i samfunnet har fått en internasjonal dimensjon, og grensene mellom utenriks- og innenrikspolitikk blir stadig svakere.

Desto viktigere er kontakten og dialogen med våre nære og fjerne naboland. Som det ble understreket i talen ved stortingets åpning har Norge arbeidet aktivt for å videreutvikle kontakten med landene i Sentral- og Øst-Europa. Den planlagte utvidelsen av NATO, samarbeidet mellom NATO og Russland og det nylig etablerte Euroatlantiske partnerskapsrådet, er sentrale elementer i den alleuropeiske samarbeidsstrukturen som nå vokser frem. I den forbindelse er jeg glad for å kunne bekrefte at det neste år er besluttet å avlegge statsbesøk til våre viktige granner i øst, Russland og de baltiske stater.

Det har blitt en gjenganger ved de siste års stortingsmiddager å avlegge rapport, ikke om rikets tilstand, men om Slottets.

Jeg tror ikke jeg tar munnen for full når jeg kan antyde at vi nå ser slutten på ombyggingsarbeidet. Intet ville glede meg mer enn at den første middagen etter gjenåpningen skulle være neste års middag for stortingsrepresentantene. Samtidig kan jeg forsikre dere at resultatet ser ut til å bli bra. La meg også i år benytte anledningen til å takke for velvilje og bevilgninger slik at Slottet får den standard som bygningen fortjener.

For Dronningen og meg er det samtidig en klar påminnelse om livets gang. Det er jo nemlig blitt slik for moderne mennesker at når aldringen har nådd et visst nivå, flytter en inn i en mer lettvint og sentrumsnær leilighet. At leiligheten ligger sentralt til, skulle det være liten tvil om. Likeså blir arbeidsveien overkommelig når vi bare kan gå ovenpå etter endt arbeidsdag!

Det slår meg ved starten av hvert nytt Storting at representantene stadig blir yngre. Ikke vet jeg om det er tilfelle. Kanskje er det bare en selv som stadig blir eldre. Det minner meg likevel om historien hvor den senere statsminister og stortingspresident Oscar Torp kom i samtale med en godslig skogseier under en valgkamp. Torp var kjent for å se noe ung ut, og ble da også spurt: "Hva steller så du med, gutten min?" Jeg ser ikke bort fra at den andre ble noe forbløffet da Torp svarte: "Jeg er formann i Det Norske Arbeiderparti, jeg."

Det gir meg anledning til å ønske spesielt alle unge og nye representanter lykke til med det forestående arbeid. Det er mitt håp, Stortingspresident, at de avgjørelser som tas, må bli til gagn for land og folk.

Jeg utbringer Stortingets og fedrelandets skål!