Njuike váldosisdollui

State Visit from Finland: His Majesty The King´s speech

H.M. Kong Haralds tale under gallamiddagen på Slottet til ære for statsbesøket fra Finland 15.-17. oktober 2024.

Republikken Finlands president og fru Innes-Stubb
Eksellenser
Kjære alle sammen

Det er en glede for Dronningen og meg å ønske dere hjertelig velkommen til Norge. De sterke båndene mellom Norge og Finland går langt tilbake i tid, og vi er glade for å være sammen med gode venner her i kveld.

President Stubb, du er det vi liker å kalle en norgesvenn. Din første utenlandsreise som president gikk til militærøvelsen Nordic Respons i Finnmark i mars i år – noe vi setter stor pris på. Vi har selv besøkt Finland flere ganger, og finske presidenter har ofte vært på besøk hos oss. Besøkene bygger gode relasjoner mellom land, men også vennskap mellom oss som mennesker.

Ja, en av de hyggelige fordelene med våre nære naboland som er republikker, er at dere kommer noe oftere på tiltredelsesreiser enn våre svenske og danske venner.

Mye har forandret seg siden vårt statsbesøk til Finland i 2016. Det endrede sikkerhetspolitiske bildet i Europa, med Russlands angrepskrig mot Ukraina, har vist oss nødvendigheten av å stå sammen for fred og sikkerhet. Finland og Norge har kommet enda nærmere hverandre. At vi deler felles verdier og en nordisk samfunnsmodell har nok også bidratt til det.

Finlands historie er preget av dramatiske hendelser, men også av pragmatiske beslutninger. I motgang har dere kjempet tappert for å sikre frihet og selvstendighet. Det siste leddet i rekken av historiske vendinger er NATO-medlemskapet. Finland og Norge er i dag ikke bare gode naboer med vår 736 kilometer lange grense i nord, men også nære allierte. Da kan det være passende å minnes sitatet som gjerne tillegges general Ehrnrooth etter vinterkrigen: "Aldrig mer ensam!"

Finland og Norge er gamle og gode partnere også innen handel og næringsliv. Vi kjenner hverandre godt, noe som danner et solid grunnlag for enda tettere samarbeid innen blant annet fornybar energi, CO2-fangst og -lagring, og teknologiutvikling – hvor Finland er kjent for sin høye innovasjonstakt og sterke startup-miljøer. Jeg er glad for at det grønne skiftet også står på programmet når dere besøker Bergen. Norden og verden står foran store utfordringer og omstillinger i årene som kommer, og de kan vi bare møte sammen.  

Dere finner har igjen blitt kåret til verdens lykkeligste folk – for syvende år på rad. For et utrent øye kan dette kanskje virke noe paradoksalt. I Finland – som i Norge – kan det jo til tider bli både mørkt og kaldt. Da trenger man varme, og det er jo mulig at lykken er knyttet til den tradisjonen som vi nordmenn også virkelig har fått øynene opp for. Den finske badstuskikken bidrar til både helse og velvære, har jeg skjønt. Her er jeg ingen ekspert. Men jeg vet at en av presidentens forgjengere brukte saunaen som en nyttig ramme for diplomatiske samtaler. Mang en disputt endte i kompromiss takket være høy varme og bjørkeris.

Her kan jeg legge til at dette også er selvopplevd.
Minus disputt og bjørkeris.

Om det er noe som virkelig bringer oss sammen, så er det kjærligheten til idrett – og særlig vintersport. Beundringen for langrennhelter og hoppstjerner er vel knapt større noe sted enn i våre to land. Vi er skarpe konkurrenter i skiløypa, og heldigvis for oss så ligger vi litt foran – for tiden. Jeg gleder meg til spennende konkurranse under Ski-VM i Trondheim i vinter.

Dere tåler nok dette forspranget i skiløypa, siden dere ligger noen pucker foran oss i ishockey. Jeg innbiller meg også at dere er noen steg foran oss i den særpregede finske sporten konebæring. Jeg ber om at idrettsgrenen ikke testes ut her på Slottet i kveld.

Vi nordmenn er glad i finsk kultur. Vi liker unik finsk design og mote, finske filmer – og vi liker finsk musikk. Finland og Norge har faktisk noe felles i vår forkjærlighet for rock av den blytunge typen – som også er kjente eksportvarer i begge våre land. Vi vurderte faktisk et slikt musikkinnslag her i aften, men slo det fra oss. Vi kunne ikke risikere at noen av oss eldre gjester skulle gå hjem med øresus.

Og til sist: Den finske litteraturen, som har svært mange lesere i Norge. Det er ikke få norske barn som har bedt om en side til under høytlesing fra Mummidalen – av en av Finlands store forfattere, Tove Jansson. «Alt som er hyggelig er godt for magen», sier Mummimamma et sted. Det synes jeg passer godt blant gode venner her i kveld. 

I usikre tider retter vi ofte blikket mot håpet, mot det som er positivt. Som nordiske naboer med felles verdier gjør vi rett i å tenke igjennom mye av det vi tar for gitt: vår fred og frihet. Vi må hegne om verdiene som våre samfunn er tuftet på: demokrati, rettsstat og mangfold.

Og med det vil jeg utbringe en skål for Republikken Finlands president, for det finske folk og for det gode naboskapet mellom våre to land.

Kippis og skål!

 

 

15.10.2024

Juogat dán artihkkala Twitteris ja Facebookas:

Juogat dán artihkkala Twitteris Juogat dán artihkkala Facebookas
Guoskevaš leaŋkkat