Fylkestur til Trøndelag: Tale i Selbu

Statsforvalter,
Ordfører,
Kjære alle sammen,

Så fint å være her – og tusen takk for den utrolig fine sangen! Kronprinsessen og jeg har gledet oss til å starte dette besøket i Trøndelag nettopp her i Selbu, hos dere på Selbu ungdomsskole. Men det er elever fra andre skoler her også, ikke sant? Hvem kommer fra Bell skole? Selbustrand? Selbu videregående? Andre skoler?

Kjempefint å treffe dere, alle sammen!

Akkurat her på Selbu ungdomsskole passer det bra å snakke litt om noe av det som er aller viktigst for oss mennesker:

Å ta vare på hverandre, å være inkludert, å leve godt med at vi alle er forskjellige. 

Da skolen deres ble tildelt Benjaminprisen i 2022, var det en anerkjennelse for det gode og viktige arbeidet dere gjør for å hindre rasisme og diskriminering.

Det synes jeg fortjener en applaus.

Det å få en sånn pris er en oppmuntring til å fortsette å holde fokus. Både dere som selv er ungdom og vi som er foreldre, vet at ungdomstiden kan være en veldig spennende – men også sårbar fase i livet. Da er det viktig at vi ser hverandre og at vi prøver å være der for hverandre. 

Her i Selbu har vi inntrykk av at arbeidet for trivsel og felleskap foregår på flere arenaer, ikke bare på skolen og der dere som er ungdom samles.

Musikk kan samle oss. Håndarbeid kan samle oss. Og idretten. Alt dette skal vi bli bedre kjent med her hos dere. 

Og så må vi selvfølgelig innom selbuvotten, strikkingen og håndarbeid generelt – som er en så viktig del av identiteten her. Dette er egentlig Kronprinsessens hjerte-tema, for hun har blitt en ivrig veverske og strikker. Faktisk i den grad at hennes høyeste ønske til 50-årsdagen sin i fjor var å samle tekstilarbeidere fra hele landet til et eget vev-arrangement på Slottet. Og det fikk hun til. 

Der var det selvfølgelig også representanter her fra Selbu.  

Historien om selbuvotten er en gammel fortelling i stadig utvikling. Den handler om kulturhistorie, kvinnefrigjøring, om næring, motstandskamp, om internasjonal moteindustri, om skjønnhet, hobby, glede – og mye annet.

Ikke minst handler vottene også om varme. Om den varmen dere helt konkret skaper, deler og sprer her i Selbu.

Jeg leste at på det meste hadde 3000 mennesker i Selbu strikking som sin hovedinntekt. Og at «alle» strikket – kvinner, menn og barn.

Jeg ser for meg tømmerhoggerne ta en pause i hogsten, sette seg på en stubbe og strikke litt før de fortsatte…

Er det mange av dere som strikker?

Det er bra! 

Kjære alle sammen,

Dere har utrolig mye fint å ta vare på her i Selbu: Tradisjoner. Verdier. Historie.

Og aller viktigst: Hverandre.

Takk for at dere tok så godt imot oss, vi gleder oss til resten av programmet her i Selbu.