Stortingsmiddagen 2023: Kronprinsregentens tale

Stortingspresident 
Ærede representanter  

- Hans Majestet Kongen er dessverre fortsatt sykmeldt. Han fikk covid i helgen, og er ennå ikke helt frisk. Han hadde gledet seg til å møte dere, og han har bedt meg om å hilse til alle her i kveld. Likevel – talen var jo skrevet. Kongen har derfor bedt meg om å lese talen for dere. Hans tale, altså. Så får vi se hvordan det går.
Nå begynner jeg: 

Vi vurderer å begynne med kunstig intelligens her på Slottet. Det må de vel ha hatt en god stund, vil kanskje noen tenke. Endelig! vil muligens noen si – det var på høy tid. Vi kan vel alle trenge litt hjelp på intelligensfronten, nå og da. 

Men i kveld, siden både gjester og mat er av det naturlige slaget, tror jeg det er like greit at vi bare er oss selv og bruker det gammeldagse hodet. 

Dronningen og jeg ønsker dere alle hjertelig velkommen til middag her på Slottet, og til en forhåpentligvis hyggelig pause i en travel høstsesjon.  

Så vidt vi har klart å telle, er dette 105. gangen vi inviterer til denne middagen. Heldigvis er det ikke bare Dronningen og jeg som har invitert – det var Kong Haakon som startet denne gode tradisjonen allerede i 1906. 

Lokalvalget er tilbakelagt, og rundt om i hele Norge er de politiske kabalene for de neste årene lagt. Mange mennesker har fått nye, store tillitsoppgaver i sin kommune. Når vi i Kongefamilien besøker små og store steder i landet vårt, bli vi ofte slått av entusiasmen og kjærligheten lokalpolitikerne viser til sin by eller bygd. Vi må passe godt på dette helt grunnleggende, ofte frivillige arbeidet som tillitsvalgte over hele landet legger ned for fellesskapet. Det er grunnfjellet i folkestyret vårt. 

Vi kan lett bli noe pessimistiske om vi ser oss litt rundt. Vi lever i en urolig verden. Det er krig i Europa, og de menneskelige lidelsene i Midtøsten er vanskelig å begripe. Klimakrisen blir mer og mer synlig over hele verden – også her til lands. 

Samtidig svekkes demokratiet som styreform i stadig flere land. Våre grunnleggende prinsipper — som maktfordelingen, rettsstaten, frie valg, menneskerettighetene og en uavhengig presse – ja, de er mange steder på vikende front. 

Vi vet at noen av dere har hatt det ekstra tøft den siste tiden. Når det blåser som verst, kan det være nyttig å reflektere over alt det gode dere makter, evner og faktisk får til. Som enkeltmennesker, og i fellesskapet i vår lovgivende forsamling. 

Vi er heldige i dette landet, som har et levende folkestyre – hvor systemene fungerer og hvor de demokratiske rettighetene er på plass. Mye av dette skyldes dere, våre nasjonalt folkevalgte. Det store arbeidet dere gjør, på vegne av oss alle, er viktigere enn noensinne. 

- Så langt går da dette ganske bra, gjør det ikke? Kongen sier videre:  

Kronprinsparet markerte sine 50 år i sommer, etter å ha forsøkt å fornekte det så lenge de kunne. Det er det jo ingen grunn til. Jeg vil tro at flere av oss her i kveld kjenner de mange fordelene med å dra på årene: Vi husker litt dårligere og hører det vi vil høre. Noen vil kalle dette ulemper. Vi andre vet at dette enkelt kan vendes til fordeler – slik en redusert hårmanke medfører mindre tid foran speilet. Så her er det bare å glede seg. 

- Her var det et par ting å ta tak i. Det siste med redusert hårmanke - der skjønner jeg ikke hva han mener...

Kronprinsparet markerte jubileene sine her i slottsbakgården – sammen med mennesker fra hele landet som de har møtt gjennom sine mange år som kronprinspar. Det ble en hjertevarm feiring i en noe kjølig sensommerkveld. 

Litt eldre enn Kronprinsparet er Nordisk råd, som legger sin 75. sesjon til Stortinget kommende uke, og som flere av oss kommer til å møte. Det nordiske samarbeidet står heldigvis sterkt i våre dager. I et urolig Europa er det betryggende å ha gode venner her i nord.  

Vi i Kongefamilien er også glade i våre nordiske naboer. Noen er vi jo også i familie med. I år har vi vært i både Danmark og i Sverige. Riktig vellykkede besøk begge to, der vi bekreftet og styrket våre lands tette bånd. 

Jeg skulle gjerne hatt et ekstra solid bånd å holde i – i København, da jeg møtte tremenningen, min, Dronning Margrethe. Som noen av dere muligens fikk med dere, gikk jeg ned i knestående på rød løper for majesteten. 

Om det er noe å lære av knelingen? Ikke så mye, vil jeg tro. Jeg kan likevel forsikre dere om at jeg fortsatt har nesegrus beundring for Stortinget – selv om jeg skulle klare å holde meg på beina i kveld. 

- Og nå må dere fortsette å huske på at det er faren min som snakker: 

For godt over 64 år siden falt jeg for dronningen som sitter her i kveld. Det tok noen år før vi fikk lov til å gifte oss. Mange mennesker har, siden den gang, sloss for viktige rettigheter som i bakspeilet kan synes opplagte.  

Noen rettigheter tar uventede omveier, og en av de sjeldnere kommer i form av en vakker stol:
Dronningen og jeg ønsker å takke Stortinget for det verdifulle arbeidet som er blitt gjort med å pusse opp den såkalte gemalstolen — over 200 år etter at den ble tatt i bruk. Stolen er en anerkjennelse fra vår nasjonalforsamling av Dronningens rolle, og handlingen betyr mye for oss i Kongefamilien. 

Stortingspresident!
Jeg ønsker hver enkelt representant varmt lykke til med alle viktige oppgaver som skal utføres til beste for land og folk.  

Jeg utbringer Stortingets og fedrelandets skål!