Markering av 100 år med naturvern i Norge

Statssekretær
Statsforvalter
Ordførere
Kjære alle sammen!

Først hadde jeg lyst til å si noen ord om i går. Vi var på en reise oppover dalen og så litt på konsekvensene etter flommen. Kronprinsessen og jeg fikk mulighet til å treffe en del av dem som var rammet av flommen. Jeg hadde lyst til å si noe om dette innledningsvis, fordi jeg er så veldig imponert over hvordan alle stiller opp når det trengs. Det er helt utrolig å se viljen til å stille opp for hverandre når krisen rammer. Det har vært utrolig fint å kunne være vitne til. Når det er vanskelig, så viser vi litt av den styrken som bor i oss. Det syns jeg vi har fått demonstrert også under denne flommen.

Men nå er vi her – og skal feire 100 år med naturvern i Norge. De to tingene – å ta vare på naturen og det å ta vare på oss selv, å drive tiltak som hjelper også mot flom – det har en sammenheng.

Hvor mye er en gammelskog verdt?
Hva er verdien av en myr?
Et hekkeområde for en sjelden fugl?

Jeg skal komme tilbake til dette. Men først:

For to år siden var flere av oss på Hjerkinn for å markere 100-årsjubileet for Dovrebanen. Det var en feiring av innsatsen for å knytte landet sammen – og en hyllest til et viktig bidrag i den grønne omstillingen, grønn samferdsel. Man tenkte kanskje ikke så mye på grønn omstilling i 1921, men som vi alle er opptatt av i dag.

Paradoksalt nok er nettopp denne sammenknytningen av landet nå for tiden brutt på grunn av brokollapsen i Ringebu etter storflommen. Dette forteller oss om sårbarheten vi lever med, og som mange – spesielt i dette området – kjenner på.

Men tilbake til 1921: Åpningen av Dovrebanen var nært knyttet sammen med fredningen av Fokstumyra to år senere: For arbeidet med jernbanelinjen medførte store inngrep i naturen. Og allerede da, i 1921, var man klar over at Fokstumyra var et våtmarksområde med et unikt fugleliv. Innenfor det 8 km2 store områder finner vi over 70 fuglearter. Dette forstod noen kloke, framsynte mennesker at måtte vernes. Og det ble gjort. Derfor er vi sammen her i dag. Ved Norges første naturreservat.

Gratulerer til alle dere som har jobbet med å lage dette flotte arrangementet!

For alle oss som er glad i naturen, som har glede av å ferdes i naturen, som gir energi og gode opplevelser, er dette en stor dag.

Når både nordmenn og turister blir spurt om hva som er så unikt med Norge, svarer nesten alle «naturen». Det er lett å si seg enig i. I tillegg til at den er vakker, gjør den utrolig mye nyttig: Den gir liv, mat, lagrer CO2 andre klimagasser og omdanner CO2 til oksygen. Den gir hjem til dyr og fugler.

Så det er viktig å huske på at naturen trenger beskyttelse. Samtidig byr den på rike ressurser som både kan og bør utnyttes i riktig mengde, på riktig måte, i balanse. Innenfor mange felter diskuteres den vanskelige balansen mellom vern og bærekraftig bruk. Og den har blitt aktualisert av den ambisiøse Naturavtalen, som verdens ledere ble enige om i Canada før jul.

Den forplikter hvert land til å finne ut hvordan de skal bidra til at 30 prosent av verdens natur blir vernet – innen 2030. Her har alle land en stor jobb å gjøre. Ekstremværet vi har opplevd den siste tiden tydeliggjør behovet for å ta vare på naturen. For ved å ta vare på naturen gjør vi både den og oss selv mer robuste i møte med klimaendringene. Et godt og aktuelt eksempel er nettopp en våtmark som Fokstumyra, som i tillegg til å være et viktig CO2-lager også er i stand til å absorbere store vannmasser.

Så hva er en gammelskog verdt?
Hva er verdien av en myr?
Et hekkeområde for en sjelden fugl?

Det er vanskelig å svare på. Fagfolk jobber med å lage naturregnskap som setter en prislapp på mye av dette. Men for de fleste av oss er det nok heller sånn at vi kjenner på tapet når naturen er ute av balanse.

Politikere, statlige organer og fagmiljøer kan lage anbefalinger og lover. Og i landet vårt har vi jobbet godt gjennom over hundre år med å etablere nasjonalparker og verneområder – som Fokstumyra. I Norge er naturens egenverdi tillagt betydelig vekt i det klassiske naturvernet. Både, spesielle, sjeldne og representative naturtyper, arter og  forekomster vernes for ettertiden – uavhengig av om de har noen åpenbar nytteverdi.

Så er det opp til oss alle å ferdes i naturen med respekt. Vi skal vise respekt for alt levende. Vi skal ha respekt for de som kommer etter oss. Og vi skal ha respekt for de som har tråkket varsomt på stiene før oss.

I dag feirer vi alle de som i erkjennelsen av naturens egenverdi har hatt mot og klokskap til å verne og beskytte. For naturen er ikke til for vår del. Naturen er. Ved å ta vare på den, tar vi også vare på oss selv og kommende generasjoner.

Gratulerer med 100-årsjubileet for naturvern i Norge!