Fylkestur til Nordland: Tale i Bindal

Statsforvalter,
Ordfører,
Kjære alle sammen

Av og til kan det være bra å ikke få det helt som man vil.
Hadde bindølingene fått det som de ville i 1905, ville i hvert fall ikke vi vært her i dag. Da stemte nemlig et overveldende flertall mot å få Prins Carl, senere Kong Haakon, til konge av Norge…

Men vi lar det ligge for nå. Resten er historie – og vi skal jo tross alt ha det hyggelig sammen. Vi er veldig glade for å være her, og det håper vi dere er også!

Vi har lagt bak oss tre eventyrlige dager langs den vakre Helgelandskysten. Vi er fulle av takknemlighet. Av inntrykk. Av minner vi vil ta med oss – om mennesker og steder, om sanger og historier som har berørt oss. Om mat som har smakt fortreffelig.

I Bindal lever dere i en balansekunst mellom sør og nord, mellom Nordland og Trøndelag. Men det virker som dere lever godt med det – og tar med dere det beste fra begge verdener. Mye offentlig samarbeid går nordover, mens idrett, shopping og kulturopplevelser søkes sørover.

Vi skjønner litt hvordan dere har det: Vi i kongefamilien kjenner også litt til spagater og balansekunst.

Da er det viktig å fokusere på det som forener. Som står over alt og alle som en felles lagånd. Og her har dere noe av det fineste jeg har hørt om: Peacepainting. Dette prosjektet, som er rettet mot barn mellom 6 og 16 år, handler om å styrke likeverdet mellom mennesker på tvers av landegrenser. Gjennom maleri og tekster uttrykker barna og ungdommene ønsker for en bedre verden – med frihet, glede og rettferdighet for alle.

For meg virker det som en unik måte å forene positive krefter på. Og jeg ønsker dere varmt lykke til med fortsettelsen. Det startet i Bindal i 2007, og nå er 22 land involvert.

Dronningen og jeg vil avslutte med å stille oss bak det poetiske ønsket fra en tunisisk jente på 15, uttrykt gjennom et av verkene i Peacepainting:

"La oss lyssette urettferdigheten og lage en utgangsdør for den".

Tusen takk!