Frivillighetsprisen 2022

Stortingspresident

Statsråder

Kjære alle sammen,

også dere som følger med på streaming andre steder i landet!

For tre uker siden hadde Kronprinsessen og jeg gjestebud hjemme på Skaugum for å feire frivilligheten – i samarbeid med Frivillighet Norge.

55 gjester fra hele landet – fra 19 til 91 år.

Ingen av oss hadde lyst til å avslutte kvelden, for det var så utrolig hyggelig den stunden vi hadde sammen. Etterpå satt vi igjen med en stor takknemlighet.

Takknemlighet overfor hver og én frivillig – og for at det bor så utrolig mye bra folk i landet vårt. 

Dessuten ble det enda tydeligere for oss hvor bredt frivilligheten favner. At den berører alle deler av livet: 

Leif fortalte om jobben med å lage tatoveringer over arr fra selvskading. 

Mary formidlet entusiastisk om arbeidet med å knytte kontakt mellom kvinner som er nye i landet.

Og Sverre Inge fortalte om drivkraften bak Hommelviken guts – der det ikke skal finnes hindringer for å kunne være med på fotballaget.

Tre mennesker, tre historier, blant flere hundre tusen som lyser opp landet vårt som små lykter – fra nord til sør.

Ett år har gått siden vi markerte starten på Frivillighetens år 2022.

Inntrykket mitt er at alle dere som har jobbet med å organisere dette året har lykkes i å sette frivilligheten enda høyere på den nasjonale agendaen. At dere har bidratt til å forsterke alt det gode som allerede gjøres, og som fortjener ekstra løft.

Dette arbeidet håper jeg frivilligheten skal nyte godt av i lang tid – sånn at 2023 også blir et Frivillighetens år.

Jeg tror det er helt avgjørende å gjøre en aktiv innsats for å styrke det vi er for, det vi ønsker skal ha en viktig plass i samfunnet vårt. Tar vi goder for gitt og tror det drives mer eller mindre av seg selv, kan vi miste det uten at vi helt ser at det skjer. Og da kan det være veldig tungt å bygge opp igjen. Det er lettere å bevare enn å reparere.

Men da må vi vite hva vi har, erkjenne verdien av det og aktivt gå inn for å styrke og beskytte det.

Frivilligheten er nettopp en sånn verdi, en sånn ressurs.

Jeg vet at aktiviteten ikke har tatt seg helt opp igjen etter pandemien. Så jeg håper at enda flere vil finne noe som passer for akkurat dem. For jo flere som deler på oppgavene, jo bedre blir det for hver og en. Dessuten trenger vi stadig nye, unge krefter som er villige til å ta over stafettpinnen fra dem som har stått i frivilligheten et helt voksenliv. Og heldigvis har vi mange unge som bidrar – ved siden av alt annet de er opptatt med som skoleelever og studenter. Det er jeg skikkelig imponert over!

Vi skal ha respekt og forståelse for at det til tider kan spre seg en slitasje hos frivillige.

Alle som jobber i dette feltet vet at det å følge opp frivillige også er en viktig oppgave.

Frivillige trenger både oppmuntring, takk og faglig støtte for å oppleve at det er verdt tiden og innsatsen deres.

Og det er nettopp det vi er samlet for her i kveld.

Det skal deles ut priser, vi skal feire, og vi skal takke.

Vi får si en stor takk til folk som Leif, Mary og Sverre Inge. Til alle som bidrar til å gjøre hverdagen litt bedre for folk. Som bidrar til å gjøre nærmiljøet sitt enda litt hyggeligere. Alle som bidrar til å gjøre Norge litt bedre. Hver dag.

Gratulerer med frivillighetens dag!