Åpningen av Håpets katedral

Kjære alle sammen,

For tre år siden var jeg så heldig å bli spurt om å være høy beskytter for Håpets katedral. Det var en stor glede for meg å takke ja til den oppgaven, og det har gitt meg god mulighet til å følge dette vakre og viktige prosjektet. Håpets katedral har vært drevet av et stort engasjement – hos håndverkerne, de frivillige plastrydderne, Kirken og alle ildsjelene som har drevet arbeidet framover.  

Og i dag står vi her – med en himmel av håp over oss.
Tenk at noe så vakkert kan skapes av noe som er så problematisk som plast i havet.

Håpets katedral er et symbol på noe jeg tror vi alle trenger å bli minnet om:
Vi som bor på denne kloden hører på et forunderlig, men naturlig vis sammen.
Havet forener oss.
Og havets helse og våre egne livsvilkår henger sammen.

Som mennesker har vi et spesielt ansvar for å leve i respekt for alt levende;
For naturen og dyrelivet – både på landjorda og i havet.
Dette forvalteransvaret er en viktig del av alle religioner.
Og det er en viktig del av det å være menneske.

Det finnes bare to flerreligiøse grønne kapell i verden. Det første er i Vatikanet.
Det andre er her – på Isegran.

Når vi går inn i Håpets katedral, forankres vi i oss selv og blir minnet om hvor vi kommer fra, og hva som er vår felles oppgave her på jorden.
Derfor er Håpets katedral et dypt eksistensielt sted.

Jeg håper at katedralen vil bli til glede, håp og inspirasjon for mange – både her i lokalmiljøet, i Norge og i verden.

Det er en stor glede å erklære Håpets katedral for åpnet.