Tuengen allé og Lillehammer

Kjære alle sammen,

Hjertelig takk – både for gode ord og for denne store æren. Jeg er dypt rørt her jeg står i dag som æresborger av Lillehammer – og som innehaver av nøkkelen til mitt kjære barndomshjem.

Å få to hjem på én dag er sannelig ikke dårlig!

Helt siden OL i 1994 har Lillehammer hatt en spesiell plass i mitt hjerte – i og med at vi så generøst ble tildelt vakre Jørstad som et eget tilholdssted her i byen. Et hjem vi med stor glede stadig vender tilbake til.

Noe av grunnen til at jeg føler meg så hjemme her, er nok at Lillehammer er en sann kulturby. Et sted der gamle tradisjoner, kunsten og kulturen løftes frem og bevares.

Det gjør meg ekstra stolt over å være æresborger av nettopp denne byen som har så meget å gi. 

Lillehammers omgivelser gir også meget. Her kan man sykle, gå på ski, og ta turen i skog og på fjellet. Mulighetene for aktiviteter er utallige, og alt dette til sammen gjør Lillehammer helt unik!

Så er det både underlig og rørende å vite at mitt eget kjære barndomshjem nå er ferdigstilt.

Men ferdigstillelse… blir et hjem noen gang ferdigstilt?

Jeg håper jeg fortsatt kan bidra med tilleggsopplysninger - om eller når de dukker opp i hjernen – om plassering av lite og stort, og hendelser som kan tilføre historien noe av verdi.

Det har vært en underlig opplevelse å få flyttet barndomshjemmet fra der det sto i Tuengen Allé til helt andre omgivelser. Huset har fått utsikt – noe huset ser ut til å trives med, og jeg også.

Jeg tror jeg har hele familien med meg når jeg sider en stor, stor takk til Jostein og alle hans dyktige medarbeidere for den måten dere alle har taklet denne store og utfordrende oppgaven på.  Dere har maktet å sette i stand et hus fra funkistiden og å få atmosfæren, ja det personlige til å leve i stuene!

Det er bare matlukten fra mors gryter som mangler!

For familien kommer gode og spesielle minner tilbake, og for den oppvoksende slekt blir det et bilde på hvorledes forfedrene levde.

Jostein: dere har all grunn til å være stolte, slik jeg også er det!

Hjørneværelset mitt i andre etasje er stedet jeg alltid kunne gå inn og være helt for meg selv, med mine egne tanker og drømmer. Og nå har jeg til og med en egen nøkkel til dette huset og rommet. Så om noen ser lys der inne på underlige tidspunkter, er det kanskje bare jeg som går igjen?

Hjertelig tusen takk alle sammen!