Njuike váldosisdollui

Historier. Tre generasjoner samiske kunstnere

H.M. Dronningens velkomsttale ved åpningen av utstillingen "Historier. Tre generasjoner samiske kunstnere" i Dronning Sonja KunstStall 7. februar 2019.

Kjære alle sammen,

Hjertelig velkommen til KunstStallen! Bures boathin!

Og tusen takk til Elle Márjá Eira – som vi er så heldige å høre mer fra litt senere i ettermiddag!

Dette er vår sjette utstilling siden vi åpnet i juli 2017. Vi er svært glade for at vi kan bruke denne spennende bygningen til å vise kunst og kultur, midt i hjertet av Oslo – og denne gangen samisk kunst.

Til Kongehusets kjerneoppgaver hører nettopp det å forvalte og formidle vår nasjonale kulturarv. For å styrke dette arbeidet, har vi slått sammen to seksjoner og opprettet en ny enhet ved Det kongelige hoff, nemlig «De kongelige samlinger». Sigurd Sverdrup Sandmo har takket ja til å lede denne virksomheten, og dette er vi veldig glade for!

Han kommer fra stillingen som direktør for Komponisthjemmene ved KODE - KODE som jo er Bergens største kulturinstitusjon. Vi gleder oss til å samarbeide med deg! 

Da er det en stor glede for meg å ønske velkommen til denne utstillingen som vi har kalt HISTORIER. Tre generasjoner samiske kunstnere.

Vår store samiske kunstner Nils-Aslak Valkeapää skriver:

Jeg drar nå
for å kunne komme tilbake
Reiser langt
for å kunne være nær

Og slik kan også kunst være i våre liv: Vi må ut for å finne hjem. Og ut skal vi! Det gleder meg å introdusere dere for cirka 60 verk, skapt av 13 kunstnere, fra tre land - Finland, Sverige og Norge – og av tre generasjoner kunstnere. 

Det som likevel er felles, er at alt kommer fra ett Sápmi.

Og fra dette springer det altså ut eventyrlig kunst. Det samiske betyr mye for meg, og vi er heldige som får lov til å vise frem alt dette for dere i dag.

Denne utstillingen vekker spesielle minner hos meg. Det er i år 50 år siden Kongen og jeg – som Kronprinspar – dro på vår aller første fylkestur, og den reisen gikk til Finnmark. Møtet med det samiske gjorde et sterkt, varmt og varig inntrykk på meg.

Den største opplevelsen var nok gudstjenesten i Kautokeino kirke, 20. april 1969. Jeg bar meget stolt min samiske festdrakt, som jeg dagen før hadde fått i gave fra befolkningen i Kautokeino. Det ble et følelsesladet møte med kirken og med menigheten.

Jeg må få lov til å sitere Aftenpostens journalist, som skrev:

"Og Kautokeino kirkested, "hovedstaden" i dette største av alle herreder, var som et bølgende blomsterhav av farveglade kufter og kyser og sjal, av pesker og høye luer".

Dette farverike, vakre bildet satte seg fast i hjertet og fant veien til øyet mitt – hvor en enslig, liten tåre trillet nedover kinnet. Heldigvis kun fra mitt venstre øye, slik at det nok bare var min mann som la merke til tåren.  

I Rådhuset i går, under feiringen av samenes nasjonaldag – da barna sang og ved synet av de fargerike draktene – fikk jeg noe av den samme gode, varme følelsen

Gudstjenesten i Kautokeino den gangen – sammen med mange uforglemmelige menneskemøter, inntrykk fra samisk kunsthåndverk, fra sølvsmien og flere mil med snørekjøring, satte dype spor hos meg. Det gjorde også en uforglemmelig tur i pulk, hengende bak en temmelig egenrådig leder-rein - jeg startet langt bak, men det tok ikke lang tid før jeg var først... Og smakfulle festmåltider med bidos der vi satt tett i lavvoen, etter en ganske så streng rangordning – og her var det kvinnene som styrte.

Jeg har senere ofte vært i Finnmark – med båt, til fots, på sykkel og ski, og kjørt hundeslede – og selvsagt på snescooter. Det er så meget man ikke glemmer – som for eksempel møtene med rein på vinterbeite og sommerbeite.

Eller synet den gangen på Finnmarksvidda, da snekrystallene dannet en sjelden snebue – lik en glorie – over horisonten. Jeg hadde bare sett regnbuer før, aldri en snebue. Det var så vakkert.

Sápmi slutter aldri å fascinere. Jeg håper at vi med denne utstillingen kan formidle noe av min begeistring for samisk kunst og kultur. 

Jeg ønsker å rette en stor takk til det kunstfaglige rådet for utstillingen ved Synnøve Persen, Inger Blix Kvammen og Charis Gullickson.

Jeg vil også takke utstillingens kuratorer: Dr. philos. Knut Ljøgodt og Slottets egen Nina Høye. Takk også til alle andre som har gjort utstillingen mulig, som har lånt ut kunstverk og som har vært med på alt det praktiske rundt utstillingen.

Og selvsagt: Tusen takk til alle kunstnere som har bidratt og gjort dette mulig.

Spesielt hyggelig er det at Sametingspresidenten, Aili Keskitalo, vil åpne utstillingen.

Jeg gleder meg til selv å ta utstillingen i øyensyn! Snart gir vi ordet til en av dem som har gjort det hele mulig: Synnøve Persen – fagrådsmedlem, billedkunstner, forfatter og Kommandør av St. Olavs orden.

Men før det har jeg lyst til igjen å sitere Valkeapää, som også skrev:

Her kan du finne så mye
og har du øyne å se med
behøver du ikke lete

Velkommen atter en gang – og nyt utstillingen.

Vær så god, Synnøve Persen!

 

07.02.2019

Juogat dán artihkkala Twitteris ja Facebookas:

Juogat dán artihkkala Twitteris Juogat dán artihkkala Facebookas