Fylkestur til Nordland: Tale på Værøy
Fylkesmann,
Ordfører
Kjære alle sammen!
Kongen og jeg har virkelig gledet oss til å være sammen med dere her i dag!
Selv har jeg – som ordføreren nevnte – vært så heldig å få gå i fjellet her i Værøy flere ganger. Jeg tror jeg må fortelle om den første gangen jeg kom på disse kanter av landet:
Det var i 1989 – hvor jeg fikk en voldsom mottagelse: Min tur-gruppe og jeg skulle lande her på Værøy en dag i august, men til tross for pilotens iherdige forsøk en 3-4 ganger på å sette flyet på bakken, – fant han det klokest å sette kursen mot Røst!
Der ble vi godt mottatt av en dame som var kombinert flygeleder og poståpner. Turgruppen fikk en T-skjorte med bilde av en lundefugl samt en sekk med tørrfisk før damen rekvirerte helikopter fra Bodø! Helikopteret kom og bragte oss trygt og sikkert ned på et jorde på den andre siden av fjellet der flyplassen her på Værøy lå.
Min første tur her på Værøy ble sannelig en minnerik opplevelse, ikke minst fordi vi i tur-gruppen fikk med oss en fin tur hvor vi startet fra Heimretussen til Måstad, og retur langs vannet og til slutt over Håheia. Det ble besøk i kirken og middag i Prestegården. Alt dette før vi tok hurtigbåten om aftenen til Reine.
Om sant skal sies: Jeg tror nesten ikke jeg kan få nok av disse øyene her nord!
Tusen takk for den varme velkomsten vi har fått her – og for demonstrasjon av noen av Værøys skatter: Lutefisk og Lundehunden.
Uten lutefisken fra Værøy ville julen fortonet seg ganske så annerledes i mange norske hjem og på norske julebord! Jeg kommer til å sende en ekstra varm tanke til dere når jeg setter meg til bords på julaften etter dette besøket.
Og Lundehunden – den har sannelig noen spesielle egenskaper. Dette med å kunne lukke ørene, – det er en egenskap jeg lurer på om ikke mang en ektemann kunne ønske seg av og til når vi kjerringer skravler i vei..!
Dere bidrar til enorm verdiskaping her på Værøy – imponerende med en eksportinntekt på 1 million per innbygger årlig. Ikke mange steder i landet kan måle seg med dette!
Fisken har vært en bærebjelke i vår økonomi, i norske samfunn og familier gjennom mange hundre år. Fortsatt skal vi leve av havet – og det arbeides iherdig med å finne ut hvorledes vi best – og mest bærekraftig – kan forvalte ressursene i havet.
Her på Værøy – med deres imponerende produksjon og eksport – ser vi hva denne næringen betyr for å kunne leve det gode liv. Og vi forstår samtidig hvor avhengige vi er av at den globale handelen fungerer. Vi lever i spennende tider…!
Det er viktig å ha flere ben å stå på for ikke å bli for sårbare. Og turismen er naturlig nok økende til denne vakre kommunen. Det finnes få steder igjen i verden som har en så storslått natur, som har den store stillheten – og samtidig har infrastrukturen som gjør det mulig å komme på besøk.
Vi ser frem til å besøke barnehagen etterpå.
Det arbeidet som gjøres for å sikre barn et godt livsgrunnlag er kanskje den aller viktigste innsatsen som gjøres i vårt samfunn. Dette arbeidet er samfunnets grunnmur. Ekstra spennende blir det å se kunstutstillingen i barnehagen!
Som mange av dere kanskje vet, er jeg veldig opptatt av kunst. Og den kan etter min mening ikke komme tidlig nok inn i barns liv. Både det å oppleve kunst og selv å skape kunst. Jeg gleder meg til å se hvorledes barna har skapt bilder om vinterfisket på Værøy – slik de ser det!
Skulpturlandskap Nordland har engasjert meg fra første stund da jeg avduket den første skulpturen på Vega. Jeg har sett og beundret de fleste, men én skulptur har gjort et spesielt inntrykk: Det er Luciano Fabros: "Il Nido"- Reiret på Vedøya! Selv om skulpturen ikke ligger i kommunen, ligger den vakkert til i nærområdet, og jeg må få fortelle om mitt første møte her også:
Midnatt, en kort stund etter 22. juli 2011, klatret jeg opp mot Reiret, kun noen sauer, fugler, havet og vinden akkompagnerte møtet der i natten. En trolsk, nesten sakral stemning senket seg over oss. Disse små eggene av marmor lagt mellom marmorsøylene symboliserer hvordan middelhavskulturen har fungert som et rede for den nordiske kulturen. Liten skulptur – store tanker!
En liten tilståelse: Jeg klatret opp dit i formiddag. Måtte bare oppleve denne flotte skulpturen nok en gang!
Hjertelig takk for at dere har tatt så godt imot oss, nå gleder vi oss til resten av besøket!
Juogat dán artihkkala Twitteris ja Facebookas:
Juogat dán artihkkala Twitteris Juogat dán artihkkala Facebookas