Velkomsttale på Maihaugen

Fylkesmenn
Ordførere
Kjære alle sammen!

Dronningen og jeg ønsker dere alle hjertelig velkommen hit til Maihaugen! Vi er svært glade for at så mange ville komme – til et sted vi har et så nært og varmt forhold til.

Vi har virkelig vært på kryss og tvers hos dere. Natur og kultur, næringsliv, turisme og mat. Alt dette har vi fått smake på de siste dagene. Heldigvis er det ikke over riktig ennå. Vi avslutter vår ferd i morgen – i Nord-Odal og Kongsvinger.

For Hedmark og Oppland betyr mye for Dronningen og meg. Det var i Støa i Trysil at min mor, mine søstre og jeg måtte flykte hjemmefra til Sverige, den 10. april 1940. Det er til Sikkilsdalen vi drar når vi trenger å slappe av. Og på Jørstad her på Maihaugen er vi ofte. Dette var basen vår under de fantastiske OL-dagene i 1994.

Dronningen har jo til og med sitt barndomshjem fra Tuengen allé her: De fleste av oss flytter jo hjemmefra i ganske ung alder. Men Dronningen er nok den eneste jeg kjenner hvor barndomshjemmet faktisk flyttet etter henne!

Stedene er holdepunkter som på mange måter skaper en ramme rundt våre liv.

Vi i Kongefamilien har i det hele tatt mange gode minner fra store og små besøk hos dere. Det er likevel ikke bare i våre liv at Innlandet betyr mye. For hele landet nyter godt av deres rike bidrag innen landbruk, næringsliv og kultur. Vi oppsøker naturen og skiløypene i Jotunheimen og på Trysil. På skolen lærer vi om Pillar-Guri, Peer Gynt og birkebeinerne. Ja, noen kongsemner tar til og med merket i skiløypa fra Rena til Lillehammer. Oppland har huset alle våre tre nobelvinnere i litteratur.

Vi vet hvordan det er i Prøysens steinrøys neri bakken, og vi kjenner oss igjen i figurene fra Flåklypa. Opplendinger og hedmarkinger har vært med på å skape et Norge mange kjenner seg igjen i.

Fjorårets jubileum etterlot seg mange gode minner. I år har Dronningen og jeg vært så heldige å få oppleve markeringene av våre 80-årsdager. Så mye feiring gir anledning for ettertanke og refleksjon. Ofte er det jo slik at når noe er borte, så blir noe igjen – som dette:

Overalt hvor vi kommer i Norge – til bygd eller by, sent eller tidlig, varslet eller ei, blir vi alltid møtt med åpne armer og varm gjestfrihet. Dette skaper stor takknemlighet hos oss.

Norge har mindre forskjeller enn mange andre land. Vi bærer i oss en felles historie om hva Norge både var og har blitt. Det gjør at vi deler mange erfaringer og minner, men også håp og drømmer.

Det er de grunnleggende, enkle tingene i livet som betyr noe. God helse. Et trygt hjem. Å være sammen med dem vi er glade i. Vi i Norge er heldige – de fleste opplever dette. Det vekker en plikt til å tenke på dem som ikke gjør det.  

«Ingen ting i verden er umulig!», skrev gausdølingen Bjørnson. Hedmarkingen Børli mente at det vanskeligste av alt er å være seg sjøl – og synes at det duger. «Livet er fullt av store ting for den som evner å omgås de små ting fortrolig», skrev lillehamringen Undset.

Kanskje hverdagene ligger et sted mellom disse tre.

Vårt ønske for landet vårt er at vi sammen kan leve gode liv – i tillit, fellesskap og raushet. 

Så derfor: Velkommen hit til oss og velkommen til hagefest. Jeg håper vi får en hyggelig ettermiddag sammen.