Amandusfestivalen 2017 - Jubileum og prisutdeling

Kjære filmskapere,
Kjære filmentusiaster,
Kjære alle sammen,

Gratulerer med 30-årsjubileet!
Og gratulerer til alle dere som er her med nominerte filmer.

Kan film være virkeligere enn det vi kaller virkeligheten?

Når vi viser hverandre hvem vi er, presenterer vi ofte solskinnssidene. Det er lett å måle både oss selv og hverandre på det ytre, - etter uskrevne regler for hva som er innenfor og ikke.  

Men hvor blir alt det andre av? Sårbarheten, frykten, det vi er engstelige for, de vonde minnene, det som er vanskelig å snakke om?

Som mennesker vet vi jo alle at dette også er del av livet.

 Denne festivalen viser oss at ett av stedene disse temaene får leve, er i filmen.

I filmen får vi lov til å erkjenne nyansene.

Bredden i tematikken imponerer meg. Manusene tar opp ulike sider ved det å være menneske, og kanskje spesielt om det å være ung i dag:

De handler om mobbing, ensomhet og vanskelige hjemmeforhold.

De handler om kjærlighet, lengsel og det som gir livet mening.

Men det er også utrolig mye humor her. Det er befriende å se deres skråblikk på samfunnet og menneskelige forhold. Det er godt å kunne le – og den aller beste latteren får vi når vi kjenner oss igjen og kan le av oss selv!

Gjennom 30 år har Amandusfestivalen vært en arena for å presentere, hedre – og oppmuntre – unge filmskapere. Flere av de som er sentrale i bransjen i dag, har startet sin karriere her på festivalen. Den har derfor vært en viktig motivator for å drive frem gode krefter innen film.

Som Amandusfestivalens høye beskytter er jeg stolt og glad for at det finnes så mange unge dyktige filmskapere.

Film engasjerer både unge og gamle. Det er et viktig medium enten det er for opplysning, underholdning eller kunst. Jeg vil oppmuntre dere alle til å stå på!

For gjennom film kan dere formidle noe sant om livet.

Og det har vi behov for – kanskje mer enn noen gang – i en tid med overvekt av glansbilder, skjønnmaling og uvirkelige forbilder. 

Igjen vil jeg si:
Gratulerer med 30 års jubileet.
Og gratulerer til alle dere som får filmene deres vist her på festivalen.

 
Nå skal vi over til utdeling av prisen for beste manus.

Det er mange mennesker med ulike roller som står bak en film. Et godt manus er bærebjelken i den gode filmen. Manuset bruker ordet og språket til å ta oss med inn i den visuelle verdenen.

Jeg vil nå lese juryens begrunnelse for årets tildeling:
De fem nominerte manusene i årets konkurranse holder alle et høyt nivå. Juryen har særlig latt seg imponere av hvor velskrevet manusene er, i tillegg til gjennomgående spenstig dialog. Det er forfriskende! Karakterene er tydelige og dramaturgien jevnt over velutviklet. Utover dette er manusene svært ulike i stil og tone, noe som har gjort gjennomlesingen ekstra interessant.

Det er en kunst i seg selv å beherske korte formater, og alle de fem manusene kunne utvilsomt blitt fine filmer. Når det til slutt skal kåres en vinner er det avslutningene som skiller klinten fra hveten.

En kortfilm må gjerne slutte brått, men bør alltid ha en forløsning.

Vinnerfilmen lykkes med nettopp dette. Historien er velkjent i sin oppbygning, men føles samtidig frisk og helhetlig. Karakterene er tydelige, på kanten til karikerte, men like fullt tilgjengelige og troverdige. Juryen heier på hovedpersonen og hans mål, og likedan hans kvinnelige motpart, som har en klar sympatisk utvikling.

Vinneren av årets manuskonkurranse er Antonym av Johannes Toft.