Kragerø 350 år

Fylkesmann,
Ordfører,
Kjære alle sammen!

Gratulerer med 350-årsjubileet! Siden vi ikke hadde anledning til å være sammen med dere under den store feiringen 12. juli, er vi veldig glade for at vi kunne få komme på besøk i dag i stedet.

17. januar i år var vi i Universitetets aula i Oslo. Vi feiret Kongeparets regentjubileum – med en festforestilling som var en gave fra regjeringen. Igjen fikk jeg mulighet til å studere Munchs monumentale malerier. Jeg tror ikke jeg vet om noen framstilling av solen som er så sterk og klar, samtidig så usentimental og vakker, som Munchs store aula-maleri. De som kjenner litt til Edvard Munch – og det gjør mange av dere her i Kragerø – vet at det var langt mellom de lyse dagene og temaene, både i livet og i kunsten hans. Men «Solen», som han malte mens han bodde på «Skrubben» her i Kragerø i 1909, har mye livslys i seg.

Det var spennende å besøke kunstskolen i formiddag – og oppleve at det nettopp der Edvard Munch bodde er skapt et levende kunstnerisk utdanningsmiljø.  Vi vet at han ikke var den eneste som fant inspirasjon i Kragerø. Adolph Tiedemann og Fritz Thaulow er blant de mange kunstnerne som har holdt til her. Og min egen svigermor valgte Kragerø da hun i 2013 skulle ha sin aller første separatutstilling.

I familien vår har vi mange gode ferieminner fra Kragerøs skjærgård – og vi gleder oss til å besøke Jomfruland etterpå. Som sørlending har jeg en svakhet for steder som lever to forskjellige liv gjennom året: Myldrende somre med masse folk og nydelig, stille høst når alle har reist. 

Kragerøs historie er en fortelling om Norge som skipsfart- og trelastnasjon. Det er en fortelling om industrier i endring og behov for nytt feste når kjernebedrifter nedlegges. Det er en fortelling om livet i en havneby – der befolkningen gjennom generasjoner har lært å ta til seg impulser utenfra, å verdsette mangfold, å møte det fremmede med et åpent sinn.

Det er denne fortellingen dere omsetter i praktisk handling når dere tar imot flyktninger fra Syria – og andre krigsherjede områder – og lar dem få føle seg hjemme.

Det er noe å være stolt av. Det handler om å stå ved sin egen historie og bruke det beste av den.

Derfor har jeg lyst til å avslutte med å trekke fram et annet maleri av Edvard Munch. «Historien», det andre aula-maleriet han malte mens han bodde på «Skrubben», viser en gammel mann i slitte klær som forteller for en liten gutt, kanskje barnebarnet.

Uten den store historien – og de mange enkelthistoriene – er vi rotløse. Vi trenger historien for å kjenne at vi hører til. Vi trenger den for å kunne plassere oss selv i en lang linje av mennesker og hendelser som til sammen skaper et liv, en slektslinje, et steds fortelling.

Kragerø sine 350 år er en slik historie.

Gratulerer med jubileet!