Jubileumsreisen: Tale i Bodø

Fylkesmann
Ordfører
Kjære alle sammen!

Aller først vil jeg ønske Bodø by hjertelig til lykke med 200 års jubileet! Kongen og jeg har mange gode minner fra besøk i byen, og setter stor pris på å være her nettopp nå under markeringen.

Så er det en stor glede for meg å få ønske alle varmt velkommen hit til vakre Nordland kultursenter, som vi har vært så heldige å få benytte når vi ønsket å invitere til hagefest.

Jubileumsreisen vår startet i Tromsø i går, og allerede nå er inntrykkene mange og opplevelsene rike. Vi får visst aldri nok av å reise langs Nord-Norges kyst med Kongeskipet. Det er en like spesiell opplevelse hver gang, uansett vær.  

Kjærligheten til denne landsdelen og den nordnorske naturen er, som dere vet, sterk i vår familie, og kanskje spesielt hos meg. Jeg synes Rolf Jakobsen uttrykker det så vakkert i sitt dikt «Nord»:

Se oftere mot nord.
Gå mot vinden, du får rødere kinn.
Finn den ulendte stien. Hold den.
Den er kortere.
Nord er best.

Vinterens flammehimmel, sommernattens solmirakel.
Gå mot vinden. Klyv berg.
Se mot nord.
Oftere.
Det er langt dette landet.
Det meste er nord.

For 25 år siden gikk jeg på en av mine første fotturer i Saltfjellet. Det var en uforglemmelig opplevelse. Mitt vandrerhjerte var tapt for alltid. Jeg bestemte meg umiddelbart for å komme tilbake for å oppleve vinter-varianten i samme område. Året etter ble det dermed skitur.

Siden den gang har jeg som dere skjønner hatt mange møter med mennesker her nordpå – gjerne med svett panne og såre føtter. Disse møtene gjemmer jeg som små skatter.

Jeg gjemmer også på noen litt forunderlige stedsnavn.

På Saltfjellet vandret vi fra Midtistua – Bjellåvasstua – Tverrbrennstua –  videre til Lurefjellhytta til vi endte på Gjælentunet i Skånland. Men på Krukkistua har jeg ennå ikke vært.

Folk her nord er fantasifulle, lever med sagn, historier og myter…

Vi er stolte av landet vårt, Kongen og jeg. I forbindelse med våre 60 års dager, inviterte vi den utenlandske familie til tokt med Kongeskipet – ”Artic Cruise”. Vårt første anløpssted var nettopp Skånland. I stille vær og strålende solskinn spiste vi lunsj ute på langbord, med hvite duker og dekorert med markblomster.

Alt var perfekt!

Spanskekongen ble mektig imponert da det viste seg at døtrene i huset snakket flytende spansk.

Vi opplevde Vikten med glassblåsing – besøkte Reinebringen – Nesland – Nusfjord og vi feiret St. Hans aften på Vikingestedet Borg, deretter midnatt på Eggum med bål og midnattssol. Kl. 01.00 om natten startet vi 28 personer å gå tur langs havet, fra Eggum til Unstad. Kl. 03.30 gikk vi om bord.
Mennesker på kaia med barnevogner og norske flagg!  

Vårt tokt endte i kaldt vær i et båthus på Kjerringøy. Varme tepper og noe å varme seg på av drikke ble hentet fra Kongeskipet. Stor avslutningsfest i båthuset med stor stemning!

Merk at ferden gikk fra Troll-fjorden til Kjerring-øy. Stedsnavnet Troll finnes også andre steder i verden. Jeg var heldig å fikk innvie Troll-stasjonen i Antarktis i 2005.  10 år senere skulle min mann dit for å feire 10 års jubileet.

I et intervju i forbindelse med Årskavalkaden, gjorde jeg det dumme å stille spørsmål ved navnet Troll – hvorpå noen sikkert husker svaret?

”Oppkalt etter deg! ” Jeg var altså en dum kjerring som ville vite opphavet til navnet Troll!
Jeg må slutte å spørre!!

”Hva hjertet er fult av, renner munnen over med”

Jeg kan ikke unnlate å bekjenne min fasinasjon av et spesielt prosjekt dere alle, i hele dette lange fylke burde være meget stolte av, nemlig ”Skulpturlandskap Nordland”. Jeg har fulgt med fra den spede begynnelse og vet at den dyktige kunstneren Anne Katrine Dolven fikk spørsmål mens hun var i Berlin i 1988, om hva man kunne gjøre i Nordland fylke for å øke interessen for moderne kunst. Anne Katrine kom med ideen om en skulptur i hver kommune (44?) og den første installasjonen kom på Vega i 1992.

Jeg var heldig å skulle avduke denne. Kunstneren Kain Tapper traff jeg, og han hadde plassert 3 steiner i ”En ny samtale” på gressletten, langt fra selve fjellet på Vega.

Diskusjoner – ja vel – hensikten oppnådd – interesse var skapt!
Noen av skulpturene har vekket en viss forbauselse.

I Sømna på en fottur, hvor vi for øvrig bodde i lånt hytte ved navn ”Valium”, hadde vi så dårlig vær at det ble sightseeing nesten hver dag. Av sted bar det til Dorothy  Cross’ installasjon Hai-Ku-Badekar, men da vi kom til stedet, var badekaret forsvunnet. Vi fikk vite på kafeen i nærheten at badekaret var gått på sjøen allerede etter den første vinterstormen. Men det affiserte ikke kunstneren, det var slik det skulle være!

En annen skulptur som har opptatt meg, er ”Mannen fra havet” av Kjell Erik Killi Olsen i Bø. 

Jeg har holdt foredrag i utlandet om Skulpturlandskap Nordland og laget min personlige tolkning av skulpturene. Jeg tror mannen ble tvunget til å flytte fra Gaukværøy på 50-tallet. Han står og ser mot øya og drømmer om svunne tider! I ryggen har Killi Olsen satt inn en liten kvinneskikkelse i ryggen. For meg er dette kvinnen som må stå alene om alt, skjøtte barn og hus mens mannen er på fiske.

Skulpturen er vakker, men også brutal med alle sine skarpe utvekster.
Den engasjerer!
Sist år var det åpning av Friluftsgalleriet på Bø, hvor alle skulpturene i Skulpturlandskap Nordland er representert. Et flott tiltak! I dag fikk jeg vite at Skulpturlandskap Nordland har fått Kulturrådets Ærespris i år!

Gratulerer! 

Jeg vil benytte anledningen til å takke for den måten Kongen og jeg alltid har blitt mottatt på gjennom alle årene vi har besøkt Nordland – både offisielt og privat. I møte med nordlendinger er det lett å være seg selv. Praten går lett og latteren sitter løst. Det er mye å lære av en nordlendings tilnærming til livet og andre mennesker! Denne varmen har også våre nye landsmenn og –kvinner fått oppleve når de har flyttet hit. Noen har fortalt at det nordnorske lynnet gjorde at kontrasten fra eget land ble mindre enn fryktet på tross av at så meget var nytt og fremmed.

Vi er heldige i Norge – og har mye både å dele med andre, verne om og bringe videre til våre barn og barnebarn. Vi bygger samfunnet vårt på verdier som står under press. Når vi blir satt på prøve, må vi holde fast på verdier som tillit, felleskap og raushet. Men det koster noe – og testen er i det enkelte møtet med det enkelte menneske som kommer i vår vei.

Norge og verden henger tettere sammen i dag enn for 25 år siden, da vi begynte vår gjerning. Vi alle – både Kongen og jeg, hvert lite lokalsamfunn og alle enkeltmennesker – bidrar til å bygge det samfunnet vi ønsker oss. Det skapes ikke av seg selv – men av oss alle!

Takk, kjære bodøværinger, og alle dere fra fylket forøvrig, for denne flotte dagen.

Igjen hjertelig velkommen, vi håper dere får en hyggelig ettermiddagsstund sammen med oss her på Nordland kultursenter i dag!