Norsk Litteraturfestival 2015

Tusen takk for introduksjonen!
Kjære festivaldeltakere!

Det å få være med og formidle litteratur, er en gave. Det vet mange av dere som sitter i salen i kveld. For det er derfor vi er her: Fordi vi leser. Fordi vi ønsker å dele det vi leser. Fordi vi trekkes mot lesende og skrivende mennesker.

Derfor var det naturlig for meg å ta et stopp med Litteraturtoget her på Lillehammer, for å være sammen med dere og markere 20-årsjubileet til Litteraturfestivalen, Sigrid Undset-dagene.

Tidligere i dag på Ringebu samtalte jeg med Kaja Schjerven Mollerin om hennes bok "Sammen, hver dag. Om felleskap i litteraturen". Her skriver hun blant annet:

"Jeg (…) har vært opptatt av nettopp den litteraturen som forteller om ulike former for fellesskap, om hvor vanskelig det kan være å leve sammen, og hvor viktig det er at vi får det til, den litteraturen som forteller om politiske, sosiale og religiøse konflikter, men alltid også om det som binder, det som gjør oss mindre alene (…)."  

Dette tror jeg også er en god beskrivelse av hva Norsk Litteraturfestival har bestrebet seg på å være, og å få til – gjennom sin lange historie: Gi rom for de kontroversielle, til dels splittende temaene i vår tid – og samtidig skape et møtested for lesende og skrivende.

En av de mest hverdagslige, men også fineste måtene å oppleve det litterære felleskapet på, har sikkert mange av oss hatt i møte med en fremmed: Det øyeblikket da vi finner ut at vi har lest samme bok som har betydd noe for oss. At den andre forstår og ser det samme, åpner dører inn til hverandre som kan erstatte mange ord.

Sånne møter er det mange av under Litteraturfestivalen. Det er gode stunder i tilværelsen. Vi gir noe av oss selv i møtet med den andre – fordi opplevelsen av litteratur er dypt personlig. Det vi leser, når oss fordi det skaper gjenklang i våre egne liv. Det vi deler, er leseopplevelser blandet med våre egne livserfaringer. I felleskap med lesende og skrivende har vi mulighet til å være litt mer oss selv, gi litt mer av oss selv. For det vi formidler er ikke bare litteratur, men bruddstykker av våre liv – på godt og vondt. Og nettopp det mener jeg kan gjøre det å leve i verden med hverandre enklere.

Med dette erklærer jeg den tyvende Litteraturfestivalen for åpnet.