Statsbesøk fra Latvia: Tale under gallamiddagen
Deres Eksellense Republikken Latvias president,
Mine damer og herrer,
Det er en stor glede for meg å ønske Dem og Deres delegasjon velkommen til Norge og Det kongelige slott.
Dronningen og jeg hadde gleden av å besøke Latvia i 1998. Vi opplevde et land som var i rivende utvikling etter å ha gjenvunnet sin uavhengighet. Kun to år senere hadde vi æren av å ha President Vike-Freiberga på statsbesøk til Norge.
Samarbeidet har siden da utviklet seg raskt så vel på det politiske, kulturelle og økonomiske området som på det militære felt. En utvikling som fortsetter slik den bør mellom to venner i Nord-Europa.
I år markeres 70 år siden slutten på andre verdenskrig. En krig som preget vår historie og våre nasjoner på ulike måter. Okkupasjonen av Norge varte i fem år. For Latvia tok det atskillig lenger tid å gjenvinne sin uavhengighet. Den utholdenhet og vilje til frihet latviere har, er imponerende. Folket i Latvia, Estland, og Litauen dannet i 1989 en lenke av mennesker som strakte seg over 60 mil mellom de tre hovedstedene. Denne fredelige og syngende revolusjonen møtte beundring fra en hel verden!
UNESCO har sågar inkludert Den syngende revolusjon og Den Baltiske Vei på sin liste over verdens kulturarv.
Norge og Latvia har i dag utviklet et nært naboskap og fellesskap. Med våre partnere i NATO står Norge og Latvia sammen i arbeidet for internasjonal stabilitet og sikkerhet. Vi legger stor vekt på betydningen av forpliktende internasjonalt samarbeid. Gjennom vårt samarbeid for fred i Afghanistan har det utviklet seg et tettere forsvarspolitisk samarbeid mellom våre to land.
Vi er begge med i EUs indre marked – om enn med ulik innfallsport. Latvia som medlem av EU og nå med formannskapet, Norge gjennom EØS-avtalen.
Norge er en av de største investorene i Latvia og samhandelstallene fortsetter å stige. Tusenvis av nordmenn besøker Latvia og særlig Riga hvert år
Gjennom EØS-midlene har samarbeidet vårt fått en tilleggsdimensjon. EØS-midlene skal bidra til å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller i EØS-området – men også bidra til å styrke forholdet mellom Norge og Latvia. EØS-midlene gir oss store muligheter til å videreutvikle og fordype vårt samarbeid på en rekke områder hvor vi har felles interesser. Dette være seg innen utviklingen av justissektoren, kultursektoren, sivilt samfunn samt grønn industri og innovasjon.
Et annet viktig og synlig uttrykk for våre nære forbindelser, er det brede samarbeidet på kulturområdet, særlig er litteraturen en felles glede. Den latviske forfatteren Rudolfs Blaumanis levde samtidig med og var inspirert av vår egen Henrik Ibsen. Forfatteren Jānis Akuraters skrev erindringsboken Tjenesteguttens sommer i 1908, mens han i en periode bodde i Norge. Han lærte seg norsk under oppholdet og oversatte flere drama av Ibsen til latvisk. Kanskje ikke så rart, når et sentralt tema i hans egne verker er individets konfliktfylte møte med det moderne samfunn. Det er også gledelig at Akuraters Museum nå restaureres i samarbeid med Lillehammer museum. Hamsun og Undset leses stadig i Latvia sammen med samtidsforfattere som Herbjørg Wassmo og Jo Nesbø.
Det er mange som har bidratt til å styrke de bilaterale relasjonene mellom Norge og Latvia. For oss nordmenn står Mariss Jansons, en av verdens mest etterspurte dirigenter, i første rekke. Som kunstnerisk leder for Oslo Filharmoniske Orkester løftet han orkesteret opp på et høyt internasjonalt nivå.
Herr President, i Norge er vi imponerte over hvor bærende kor- og musikktradisjonen er for den latviske identitet og kultur. Og blant de mange, som har besøkt deres vakre land en sommerstid og feiret «Ligo», midtsommerfesten, med sang og dans inn i de lyse morgentimer, har vel noen dagen derpå funnet en viss musikalsk trøst i Emil Darzins berømte «Valse Mélancolique».
I fjor var Riga europeisk kulturhovedstad. Dette resulterte i et morsomt kulturelt samarbeid: Både i parken i Riga og i Drøbak ble det satt opp et «øye» - en videoinstallasjon – som gjorde det mulig for folk i Latvia og i Norge å snakke sammen på vår nasjonaldag, 17.mai. Dette skapte mye moro blant folk på de to stedene.
Med felles forankring i verdier, samhold og godt vennskap, vil jeg la det utbringes en skål for Latvias president, for det latviske folk og for vennskapet mellom våre to land.
Juogat dán artihkkala Twitteris ja Facebookas:
Juogat dán artihkkala Twitteris Juogat dán artihkkala Facebookas