Manifestasjon i Trondheim

Hei alle sammen!

Jeg har gledet meg til å komme hit. Både fordi jeg skal få snakke om noe jeg er opptatt av – nemlig perspektiver på Norges framtid – og fordi jeg har veldig gode minner fra i fjor og SIKT 2013, som Næringsforeningen i Trondheim var med på å arrangere.

Jeg vil først benytte anledningen til å si takk for det gode samarbeidet om SIKT, hvor rundt 150 unge ledere deltok. Flere av dere som er her i dag bidro til at konferansen ble så bra som den ble. Vi var faktisk såpass fornøyde at vi bestemte for å gjøre det igjen. Denne gangen blir det i Tromsø for SIKT 2014 – med innovasjon og entreprenørskap som hovedtema. I fjor ble jeg veldig imponert over Næringsforeningen her i regionen, over det dynamiske samarbeidet og hvor mye energi som kommer ut av det å samle seg om noen felles interesser og mål. Da styrkes hele næringsmiljøet.

Det er tre ting jeg har lyst til å snakke om i dag når vi skal se på hvilke utfordringer, omstillinger og muligheter som ligger foran oss – både nasjonalt og med tanke på Norges plass i verden:

- Først har jeg lyst til å fortelle hvorfor jeg mener det er god grunn til å være ihuga teknologioptimist.

- Så vil jeg snakke om at vi akkurat nå har en fantastisk mulighet til å være utviklingsmessig fremoverlent.

- Til slutt vil jeg si litt om det jeg ser som Norges fortrinn – og hva vi kanskje kan bli bedre på.

Det er allikevel en stor fellesnevner for alt dette – som både danner et fundament og et overordnet mål: Det er at vi alle må bidra på vår måte til å skape en bærekraftig verdensutvikling. Derfor vil et grønt perspektiv være med i alt jeg snakker om. Dette ser jeg ikke som en plikt, en byrde og et åk, men som en utrolig spennende utfordring – som allerede stimulerer innovasjonsmiljøer verden over til å finne nye og bedre løsninger.

Men først: Jeg er en teknologioptimist.

Jeg har alltid trodd på at teknologien vil gå foran og gi folk de produktene vi egentlig vil ha – og som gjør oss miljøvennlige på kjøpet, uten at forbrukeren nødvendigvis må være bevisst drevet av idealisme.

Derfor er jeg blant annet stor fan av rå el-biler og de bilene som folk vil ha fordi de er de beste og tøffeste; ikke fordi man av plikt føler man må kjøpe en sånn middels stilig miljøvennlig bil.

Et annet eksempel er at når vi i framtiden holder en laptop i hånda, så vil det være tidenes kuleste maskin – som vi samtidig vet er «ren», i den forstand at alle deler er nedbrytbare, kan resirkuleres og det ikke er blitt sluppet ut klimagasser i atmosfæren. Den dagen er jeg sikker på at kommer. Den kommer, fordi det vil bli stadig større etterspørsel etter «grønne» produkter. Når vi kjøper noe som vi vet forurenser, belaster det barna våre. Jeg vil at barna mine skal ha alle muligheter og at ikke skal være vanskeligere i deres framtid. Du vil det samme for dine barn, derfor har det en tilleggsverdi å kjøpe et produkt vi får godfølelsen av.

Jeg synes det er fascinerende å se hvordan teknologi bidrar til global utvikling, og hvordan teknologien i enkelte land og regioner hopper over noen utviklingsstadier. Da jeg var i Sierra Leone, hadde de for eksempel ikke fasttelefon, men mange hadde mobiltelefon. De landene og miljøene som går foran med forskning, utvikling og investeringer, må alltid gjennom mange faser. Andre land kan velge seg forbi noen trinn og gå rett på det som er mest hensiktsmessig for dem.

Det gjør meg utrolig glad å se hva mobilteknologi kan bidra med for global utvikling og fattigdomsbekjempelse i dag. For eksempel er det nå introdusert flere helse-relaterte app’er som kan hjelpe folk med alt fra synstester til registrering av blodverdier for hivpositive.

Før jeg kom hit til konferansen, hadde jeg lunsj med noen unge gründere her i Trondheimsregionen som ga meg enda flere grunner til å være teknologioptimist. IT-selskapet Boost Communications har på kort tid vokst til å bli blant verdens ledende innen mobil markedsføring, og har i dag kontorer i London, Dubai og Johannesburg – i tillegg til Oslo og Trondheim.

Aptomar – som har base her i Trondheim – har utviklet en sensor for å beregne tykkelsen og utspredningen av olje på havoverflaten – og har i kraft av dette innarbeidet seg i nasjonale spesifikasjoner for oljevern over hele verden.

Dette tar oss videre til det andre punktet – til det fantastiske tidsvinduet vi befinner oss i akkurat nå, som del en av den rike verden med mangfoldige muligheter.

Det er alltid stor risiko koblet til utviklingen av ny teknologi. Det er dyrt, det tar lang tid, og man kan sjelden med sikkerhet si om man vil lykkes. Men nettopp derfor er det så viktig at de som har råd til å ta denne sjansen, faktisk gjør det. Det er vi – de rike landene – som har mest ressurser til rådighet for å bringe verden fremover, det er vi som – gjennom prøving og feiling – er best posisjonert til gradvis å innføre en grønn, global økonomi.

Jeg tror det store skiftet vi skal gjennom, og som mye av utviklingen må handle om, er dette: Den store overgangen til fornybar energi. Verden har et stort energibehov – og det vil fortsette å øke med befolkningsveksten. Vattenfalls konsernsjef som kommer på scenen etter meg, vil nok fortelle mye om dette – så jeg skal spare denne tematikken til ham. Men slik jeg ser det, er dette en nødvendighet – men også en enorm mulighet for å ligge foran og ta markedsandeler innenfor et område vi vet vil bli stadig viktigere.

Norge gjør mye – og energisektoren er godt i gang med å legge til rette for en omstilling. Vi har kommet langt på karbonfangst og lagring. Men jeg tror vi må fokusere på flere områder: Hvordan vi bygger husene våre, hvordan vi driver produksjon og transport. Jeg er nokså sikker på at alle som integrerer et grønt perspektiv i virksomheten sin, vil vinne på det – mens de som utelater dette perspektivet, langsomt vil sakke akterut.

Jeg tror det blir den nye forutsetningen for nyskapning. Her ligger det store muligheter for Norge og norske bedrifter – både nasjonalt og internasjonalt.

Så til det siste punktet – om Norges fortrinn og hva vi kanskje kan bli bedre til.

Jeg er utrolig stolt av å representere Norge i utlandet. Når vi er på bilaterale reiser med store næringslivsdelegasjoner, merker vi at norske bedrifter har en høy standing i andre deler av verden – enten det er Malaysia, Vietnam eller Mexico – som er noen av landene vi har besøkt de siste årene. Det er en redelighet ved norsk næringsliv generelt som jeg føler meg veldig trygg på. Vi er opptatt av å legge til rette for gode arbeidsforhold der vi har virksomheter. Vi er generelt flinke til å tenke grønt – sammenlignet med mange andre land. Vi er opptatt av anti-korrupsjon og bestreber oss på å drive etisk. Vi skal være til å stole på.

Norge har også vist at vi har en imponerende omstillingsevne. Bare se på fiskeribedriftene våre i lys av oljeindustriens framvekst på 70-tallet. Mange var gjennom en formidabel omstilling – fra fiskeri til serviceindustri for olje- og gassnæringen. Fruktene av denne omstillingen vises i dag i cutting edge-teknologi innen olje- og gassindustrien, men også innen maritim og marin forskning, som Norge er verdensledende på.

For at vi skal kunne følge opp denne utviklingen inn i en ny tid, trenger vi sterk satsing på forskning, og støtte til innovasjon og entreprenørskap. Norge har et godt miljø for entreprenører, men vi kan nok bli enda flinkere. Mange er små og når ikke ut internasjonalt. Vi må stimulere utdanningsinstitusjoner og bedrifter innen alle bransjer til å satse på forskning og innovasjon innen sine felter – og investere i det som gir langsomme, langsiktige resultater. Resultater som kan sikre Norge en plass på det internasjonale kartet i en grønn framtid. Jeg tror også det er lurt at vi bidrar til at de ulike innovasjonsmiljøene samarbeider og møtes mer.

Tid for oppsummering.

Vi har alle muligheter. Vi kan styrke forsknings- og innovasjonsmiljøene våre så vi kan skape teknologi som bringer verden i en mer bærekraftig retning. Gjennom dette kan vi skape norske arbeidsplasser og vinne fram i internasjonale markeder ved å gå foran innenfor grønn teknologi.

Viktigst av alt i dette bildet, er at vi husker på at det handler om mennesker. Våre menneskelige ressurser er det viktigste og mest verdifulle vi har. Den menneskelige kapitalen overgår alt vi har av naturressurser og andre materielle fortrinn.

Det er i enkeltmenneskers hoder ideene sitter, det er gjennom enkeltmenneskers hjerter og hender at ideene kan få liv.

Dette må vi aldri slutte å stimulere: At mennesker kan få blomstre, få vokse og få bruke sine ressurser, få øke sin kunnskap og få omsette dem i ideer som landet vårt og verden trenger.

Da får vi et sterkt Norge for framtiden.