Bjørnsonfestivalen 2014

«Den største mann på jorden
må pleie barnet i sitt bryst
og lytte selv i torden
til hva det hvisker tyst.»

(Fra «Barnet i vår sjel», 1869)

Dette er et av de fineste Bjørnson-sitatene jeg vet om. Det minner oss om å lytte til den stille, kloke og umiddelbare stemmen som det kan være lett å overhøre når urolige inntrykk presser på.

Kjære alle sammen, jeg har gledet meg til å være med på Bjørnsonfestivalen for aller første gang. Det er jo min mann som er festivalens beskytter, men siden jeg er familiens desidert største lesehest, hadde jeg veldig lyst til å komme.

Jeg er sikker på at mange av dere har det sånn som meg, at litteratur og lesing er en livsnødvendighet. Jeg kan ikke forestille meg et liv uten bøker. Helt fra jeg var liten har jeg blitt lest for, og fått muligheten til å gå inn i det rommet som fantasien gir. Det å lese, de indre bildene det skaper, de følelsene det fremkaller – tror jeg gjør oss til både bedre, klokere og mer reflekterte mennesker.

For meg er dét litteraturens gave:
At den tar meg med både utover og innover, at den strekker meg i bredden og i høyden, og at jeg gjennom den forstår både meg selv og andre bedre.

Litteraturen er for alle. Den gjør ikke forskjell på oss. Derfor finnes det også bøker for alle. Her under Bjørnsonfestivalen kommer litteraturen i mange former og uttrykk. Den kommer som prosa og lyrikk, som musikk og underholdning, til refleksjon og diskusjon, og som dypdykk i komplekse temaer – som igjen hjelper oss til å forstå verden bedre. Den kommer i form av Kjell Askildsens ordknappe klokskap. Som Stein Torleif Bjellas poetiske sangtekster – og gjennom samtaler rundt cafébordene.

Noen mener kanskje at litteratur ikke kan bringe verden videre. Det tror jeg er helt feil.

Når vi leser, får vi større forståelse
Når vi leser, blir vi mer tolerante for det fremmede.
Når vi leser, lytter vi til barnet i vårt bryst.

Verden trenger lesende mennesker.

Med dette erklærer jeg Bjørnsonfestivalen 2014 for åpnet.