Festspillene i Nord-Norge

«Alt dette er min heim:
Disse fjordene elvene vannene
Frosten solskinnet uværet
Disse viddenes natt og dagside
Glede og sorg
Søstre og brødre
Alt dette er min heim
Og jeg bærer det i hjertet mitt»

Dette utdraget fra diktet Vindens Veier av Nils Aslak Valkeapää forteller oss noe viktig. Det handler om tilhørighet, om røtter, om naturen i nord, – om hva et «hjem» egentlig er. Jeg vil komme tilbake til dette – men først:

Kjære alle sammen, jeg har gledet meg veldig til nok en gang å få anledning til å delta ved åpningen av Festspillene i Nord-Norge igjen – etter 15 år! Som noen av dere kanskje vet, er jeg svært svak for vår nordlige landsdel. Å komme hit er for meg – som det står i diktet – som å komme hjem.

Jeg har lyst til å reflektere litt rundt dette – hva et «hjem» kan være, for jeg tror det går til hjertet av hva Festspillene i Nord-Norge handler om.

Hjem er kanskje der vi føler vi kan være oss selv? Der vi blir sett som den vi er, hvor vi møter gjenkjennelse og forståelse. Dette kan vi være så heldige å oppleve i nære relasjoner. Vi kan oppleve det i naturen. Og i møte med kunsten.

Under festspillene i Nord-Norge skapes magiske møter på tvers av regionale, nasjonale og kunstneriske grenser. Gjennom arrangementene blir vi invitert til å erkjenne både våre likheter og forskjeller – og møtes, i ordets egentlige forstand: Lyttende, nærværende, med respekt.

Festivalen, som fyller 50 år i år, har et program som forteller om en insisterende vilje til å skape møteplasser, til å skape rom for samtale og ulike uttrykk. En festival med vilje til å fremheve det fellesmenneskelige bak fremmede fasader.

Jeg innledet med Nils Aslak Valkeapää – som var festspillkunster i 1991. Den samiske kulturen har denne dype visdommen i seg som også er kunstens hemmelighet: At vi mennesker egentlig er søstre og brødre som skulle leve i felleskap, – med hverandre, og med naturen. Gjennom kunst og musikk blir vi minnet om at vi hører sammen, vi mennesker – selv om vi ofte gjør alt vi kan for å lage kunstige skillelinjer mellom oss.

I 50 år har Festspillene i Nord-Norge vært en katalysator for kulturelle møter innen regionen, mellom Nord-Norge og resten av landet, mellom Norge og verden for øvrig. Det gjør ikke festivalen bare til en storslagen opplevelse for deltakerne, men til en viktig samfunnsaktør. Kunst og kultur kan ofte danne en sterkere plattform for dialog, for mellommenneskelig respekt og forståelse – enn det man lykkes med i den politiske og diplomatiske verden. Derfor er Festspillene i Nord-Norge viktig.

Festivalen er en møteplass, som også Tone Vinje uttrykte. Den bryter ned skillelinjer. Den minner oss om hva det vil si å ha et hjem. Og at det hjemmet – som Valkeapää sier i sitt vakre dikt – finnes i vår sjel og inne i hver og en av oss.

Jeg ønsker både utøvere, deltakere og det imponerende frivillig-apparatet en fantastisk uke! Og gratulerer med jubileet!

Jeg erklærer med dette de 50. Festspillene i Nord-Norge for åpnet!