Stortingsmiddagen 2013: Kongens tale

Stortingspresident,
Folkets representanter,

Det er en glede for Dronningen og meg å ønske dere alle hjertelig velkommen til Slottet. Det er en lang og kjær tradisjon dette. Siden 1906 har vi hatt skikken med at stortingsrepresentantene benker seg til bords når høsten er på plass. Et spesielt velkommen til dere som ikke har vært her før, og som også er nye på Stortinget. Dette er en av de anledningene i året vi gleder oss mest til, og vi håper det er gjensidig.

Dere har alle en lang valgkamp bak dere, og mange er kanskje fortsatt litt farget av utfallet. Noen omtalte valgdagen som en blåmandag for de rødgrønne. Her på Slottet er vi jo som kjent fargeblinde – i hvert fall politisk. Uansett farge: Det er godt å se dere alle sammen.

I år er det ekstra stas å invitere til middag, siden vi kan ta i bruk en splitter ny slottsplass. Planen var at den skulle stå ferdig til Grunnlovsjubileet i 2014. I stedet ble den åpnet i dag, et halvt år før tiden og flottere enn jeg kunne tenke meg. Nå har folket fått sin plass, tror jeg den forrige stortingspresidenten ville sagt. La meg benytte anledningen til å takke våre myndigheter for raushet og velvilje. Takk til Stortinget, Regjeringen, Statsbygg, Oslo Kommune og Riksantikvaren.

Under fjorårets middag for Stortinget gjorde jeg et lite poeng av at vi måtte nesten ned til Løvebakken for å hente Slottsplassen tilbake hver gang det hadde regnet. Jeg skal passe meg vel for nye verbale krumspring. Slikt kan tydeligvis fort bli dyrt for regjeringen. Både Dronningen og jeg har vel fortsatt noen tanker om ting vi gjerne skulle ha sett bli realisert. Så dersom Stortingspresidenten opplever en noe fåmælt vertinne, er det altså bare fordi Dronningen etter beste evne holder inne med alle sine gode ideer.

Slottsplassen er blitt riktig flott – lys og fin. Vi håper nå at den holder seg der den skal være, og at ikke alt renner ut i sand. Og så satser vi på at plassen ikke frister til alt for friske bilturer nedover trappen foran Karl Johan-statuen, slik det har skjedd ved tidligere middager her på Slottet. Dette gjelder også for de av dere med ny erfaring som taxisjåfør.

***

Også dette har året har inntrykkene nærmest stått i kø for oss i Kongefamilien.

Noen mener at man må reise og oppleve verden for å finne seg selv. Hos meg kom denne erkjennelsen sent, men godt. I april fant jeg meg selv da jeg var gjest noen dager hos en indianerstamme dypt inne i Amazonas jungel. Jeg kom tilbake med dyp respekt for mitt vertskap og den verden de lever i. Og samtidig hadde jeg fått virkeliggjort en guttedrøm.

I august fant jeg også meg selv i jungelens motstykke da jeg besøkte Svalbard. Om jeg ikke stirret isødets konge – isbjørnen – i hvitøyet, så skuet jeg ham i hvert fall på hårene. Heldigvis var nok jeg mer interessert i ham enn han var i meg.

Begge besøkene aktualiserte klimaproblemene vi står overfor i vår tid. Jeg fikk selv se hvordan hogsten påvirker livet i regnskogen, og hva den stadig minkende isen på Svalbard gjør med økosystemet der. Miljøutfordringene kjenner ingen grenser. Det gjør heller ikke internasjonal terrorisme, som traff Norge da vi mistet fem av våre i In Amenas. Klima og terror viser at vi ikke kan isolere oss fra de andres utfordringer, men arbeide på tvers av landegrensene. Dilemmaene blir større - verden stadig mindre.

Fra det svært alvorlige til det veldig hyggelige: Vår tradisjonsrike fylkestur er et av årets høydepunkter. Da slår det oss hvor utadvendte, livskraftige og levende mange lokalsamfunn i Norge er. Her er det ikke fremtidspessimisme og fraflytting som rår, men glede over hverdagen og en åpen holdning til innflyttere og påvirkning utenfra. I år fikk vi god anledning til å oppleve dette under vår fylkestur i Sør-Trøndelag. Det er slike sterke og varme møter med mennesker over hele landet som gjør at vår gjerning føles så meningsfull. 

Så godt som vi selv blir mottatt overalt, er Dronningen og jeg også opptatt av å invitere folk inn på de kongelige eiendommene. På tross av at Slottsplassen har vært stengt, har flere enn i fjor besøkt Slottet i regi av Åpent Slott. På Oscarshall har vi åpnet for kyststien rundt Bygdøy, og inviterer nå publikum inn også fra sjøsiden. Dessuten er det kommet til både en hyggelig liten kafe og et flott galleri – helt etter Dronningens ønske.

Sammen med det svenske kongeparet fikk vi tidligere i år også oppleve nord-norsk gjestfrihet og fantastisk natur da vi  besøkte Troms. Det er hyggelig å kunne fastslå hvor nært og godt vi i dag lever sammen som naboland. Når vi nå skal feire 200-årsjubileet for vår Grunnlov, kan det være nyttig å huske på at vi samtidig feirer sammenhengende fred mellom de nordiske land i 200 år. Like selvfølgelig som dette er i dag, ville det virket usannsynlig i 1814.

Vi har markert flere nasjonale jubileer i år. Stemmerettsjubileet ligger jo Stortinget ekstra nær. Den 11. juni var det 100 år siden norske kvinner fikk full stemmerett på lik linje med menn. Jubileet ga anledning til å reflektere over grunnleggende sider ved vårt demokrati og samfunnssystem. Kanskje også over hvor kort tid det tross alt er siden rettigheter vi i dag tar for gitt, ble kjempet frem. Fra Slottets side ga det oss et ekstra perspektiv at en av jubileets fire store kvinner, Camilla Collett, bivåner oss fra sin sokkel bare noen meter unna.

150-årsjubileet for Edvard Munchs fødsel har også preget året, med blant annet en enestående jubileumsutstilling i Oslo og prosjekter i de åtte kommunene Munch hadde særlig tilknytning til. Jeg tror jubileet har gitt oss viktige impulser til hvordan vi kan forvalte en stor, nasjonal arv – som til syvende og sist tilhører hele verden. Vi hører at nesten en halv million mennesker kjente sin besøkelsestid, og folk stod i kø i Oslo. Vi får håpe de siste også kom seg inn. Med et skrik, så å si.

Avslutningsvis det svært hyggelig å rapportere om meget gode tall for utstillingene fra De kongelige samlinger. Den kongelige reise – regjeringens gave da Dronningen og jeg fylte 75 år i fjor – har gått land og strand rundt. Over 115 000 mennesker har sett de seks utstillingene. Noen steder har de til og med satt besøksrekord ved museene. Det gleder oss stort at vi kan dele denne flotte gaven med det norske folk.

***

Stortingspresident,
Gode stortingsrepresentanter,

Stortingets persongalleri skifter og konstellasjonene endres. Når landets lover skal formes, utveksles det ikke bare småprat mellom nye og erfarne representanter. Da er det viktig å huske på at man i tillegg bør ha det hyggelig – også på Løvebakken. Nils Kjær skriver om dette i komedien ”Det lykkelige valg” fra 1913. Lavinia har stilt til valg og svært uventet fått plass på Tinget. Hennes mann, stortingsrepresentant Celius, sier til henne – for altså 100 år siden: 

”Men tenk deg selve Stortinget, tenk deg de lange, lyse måneder da vi sitter på Stortinget. Lavinia, Lavinia – der er det godt å sitte."

Jeg håper dere får noen gode år på Tinget – og ønsker Stortingets president og hver enkelt representant lykke til med det viktige arbeidet dere skal gjøre til beste for land og folk!

Jeg utbringer Stortingets og fedrelandets skål!