Fylkestur til Sør-Trøndelag: Tale på Hitra

Fylkesmann
Ordfører
Kjære alle sammen!             

Den årlige fylkesturen er noe av det Kongen og jeg gleder oss aller mest til gjennom året. I år har vi nok en gang kommet til Sør-Trøndelag – som vi også besøkte som Kronprinspar i 1989. Vi ser frem til å få se og høre hvordan folket her på den vakre Trøndelagskysten, midt i Norge, lever og arbeider – og vi er så heldige å starte nettopp her på Hitra.

Mange takk for den flotte og varme velkomsten vi har fått, og for de gode ordene i ordførerens tale. Det er godt å se at han er tilbake i god form etter påskeulykken!  Det er tydelig at det bor hardføre folk her på Hitra.

Vi har nå seilt ut Trondheimsfjorden, på vei til øyriket her i havgapet. Det var en strålende ferd! Da Aasmund Olavsson Vinje reiste gjennom Trøndelag sommeren 1860, skrev han om Trondheimsfjorden:

Det er ein makalaus Fjord med eit fagert og rikt Land kransat ikringum seg.

Vinje har fortsatt sine ord i behold, men det er likevel noe helt eget å komme ut av fjorden, og se mot øyene, mot selve havlandet.

Den gangen, for 24 år siden, pekte en del piler nedover - både når det gjaldt folketall og ressurssituasjon i havet. Mye har heldigvis endret seg; fisken har kommet tilbake og hitraværingens verdifulle egeninnsats har virkelig båret frukter. Oppdrettsnæringen har gitt mange nye muligheter. Øyene har blitt landfaste, og det er vekst – også i folketallet.

For vi er ikke de første som går i land her på Vikan Nord – det har vært folk her både i steinalder og i vikingetid. Med andre ord: innvandringen startet tidlig.

I dag er Hitra tydeligvis et virkelig fargerikt fellesskap i praksis, og behovet for arbeidskraft er stort – mye på grunn av Hitras blomstrende havbruksnæring. En stor andel av befolkningen i en meget mangfoldig kommune kommer fra uvanlig mange nasjoner.

Det er en imponerende bredde både i flaggborgen og i de mange språk vi ble ønsket velkommen på! Med så mange språk representert i barnehagene og skolene, kan det nok være utfordringer på noen måter, men sikkert også spennende og lærerike erfaringer både for store og små.

Jeg gleder meg til å snakke med noen av de nyankomne Hitra-kvinnene i løpet av besøket! Hver og en av dere som har kommet langveisfra bærer med seg spennende historier og erfaringer, både fra hjemlandet og etableringen her i Norge.

Jeg husker meget godt vårt besøk i Sør-Trøndelag i 1989, for da ble jeg nemlig kjent med Guri Kunna. Ikke damen selv, heldigvis, men med historiene om henne. Og ikke nok med det: Da jeg for noen dager siden bladde gjennom utklippsboken fra fylkesturen fra den gang, befant jeg meg på vårt landsted Mågerø ved Oslofjorden. Plutselig ble denne trønderske fruen fra havet riktig så nærværende – for der, bare noen få meter fra meg, gjenoppdaget jeg med stor glede det nydelige, blå og grå keramikkfatet laget av Brynhild Vavik vi fikk da vi var i fylket sist. Guri er bokstavelig talt malt inn i glasuren, og det gikk opp for meg at kunstverket har blitt beundret på Mågerø i 20 år – og der stod det altså, rett ved meg! Dessuten fikk vi begge noen flotte reisepass til virkeligheten da vi sist var i Guris rike. Nå er vi her igjen, og jeg håper at den sagnomsuste urkvinnen fra Trøndelagskysten står oss bi når Kongen og jeg atter seiler i hennes dronningdømme!

Til slutt vil jeg takke alle dere som har møtt fram i dag, og en spesiell takk til ordføreren og hans gode medarbeidere for dette flotte arrangementet. Vi ser frem til fortsettelsen.

Mange takk!