Julehilsen 1940

Kjære landsmenn!

Når jeg i dag sender dere alle derhjemme en hilsen til jul, så er det med savn og med sorg i mit hjerte, fordi jeg og mine ikke kan feire julehøitiden sammen med dere i vårt kjære fedreland.

Julen, som med sit fredsbudskap i første rekke skulde være en fredens fest, kommer i år til oss i en verden full av ufred, blodsutgydelse, hat og ondskap. Og det meste av det, som julebudskapet skulde bringe oss, kjærlighet mellem menneskene og fred på jorden, trampes under føtter, sammen med de fleste av de livsverdier, som vi hittil har satt høiest.

Tunge og truende hang skyene over vårt land allerede forrige jul; i år har skyene senket sig knugende ned over landet, så at det kan være vanskelig å gjøre bruk av det gode, gamle ønske om en «gledelig» jul. For en helt igjennom glad jul kan ikke feires av norske i et ufritt Norge og heller ikke av norske, som ikke kan tilbringe julen hjemme i eget land, sammen med sine kjære.

Det, som kanskje smerter mig mest av alt, er den uvebnede borgerkrig, som nu pågår hjemme i Norge; mer enn noensinde hadde det vært av viktighet, at det stod et samlet folk bak viljen til selvhevdelse. At det i dag ikke er så, er vårt lands store ulykke, - men det er mit håb og min sikre tro, at den alt overveiende del av vårt folk holder sammen i troen på, at vi skal greie oss selv, som vi hittil har gjort det, uten innblanding utenfra og uten å innføre systemer eller prinsipper, som ikke passer for det norske lynne eller med norske tradisjoner.

Foruten å være en fredens fest er julen jo i særlig grad en hjemmets fest, hvor familien samles i glede og hjelpsomhet. I år finnes der i Norge og overalt i verden tusener av hjem, hvor krigens uhygge og gru og usikkerhet kaster sin mørke skygge. Dette gjelder i særdeleshet vår sjømannsstand, som ikke kan ferie julen hjemme, fordi våre sjøfolk i fremmede land og på havet må arbeide og kjempe for vårt land og dets fremtid.

Mange nordmenn har også utenfor landets grenser meldt sig til militærtjeneste for å dyktiggjøre sig for den opgave å delta i frigjørelsen av vårt land.

For oss, som skal tilbringe julen herute, blir julehelgen mer enn noensinde en tankenes tid. Vi gjennemlever i tankerne julen i forgangne tider, og vår tanker går til våre kjære derhjemme og hvor de enn ferdes i verden. Om dere enn ikke kan få en personlig hilsen fra alle de, dere har kjær, så vær forvisset om, at det går en strøm av varme juleønsker fra oss alle til dere alle.

Vi, som er tvunget til å være hjemmefra i julen, føler oss sikre på, at eders tanker også vil gå ut til oss, og vi bygger på eders forbøn for oss. Samfølelse og samhold er det vi må bygge på og leve på inntil den dag oprinner, da vi skal møtes igjen.

Jeg vil benytte anledningen til å takke alle derhjemme for all den sympati og medfølelse, dere har vist mig og min familie siden hin triste aprildag, da vårt land blev overfalt,- og en ganske særlig takk til alle som i den første tid både ga mig husly og på annen måte viste mig og min sønn venlighet. En særlig takk også til dem i Nord-Norge, som på forskjellig vis kom oss i møte med venlighet, gjestfrihet og forståelse i vår triste stilling.

La julen i år mer enn noensinde bli en hjemmets fest, - til styrkelse av familiefølelsen og av samholdet mellem alle norske, - til herding av viljen til å gjenreise et fritt Norge.

Man har hjemme slettet ut mig og mine av kirkebønnen i den norske kirke. Jeg inneslutter i mine bønner og i mine juleønsker hele det norske folk, og jeg ber dere, som i julehelgen samles i kirkerne derhjemme, om i tankerne å gå sammen med mig og mine i en brennende bønn for vårt norske folks fremtid.

En god jul og et godt nytt år ønsker jeg eder alle.
Måtte fred og frihet, rett og rettferdighet om ikke altfor lenge atter herske i Norge.

Gud signe vårt dyre fedreland!