Hilsen til nordmenn hjemme og ute, juli 1941

Efter alt der er hendt ute og hjemme siden jeg sist talte i Kringkastingen føler jeg trang til å sende en hilsen til nordmenn, hvor de enn ferdes, og til det utflyttede Norge.

Jeg uttaler min takk og beundring for den fasthet og ro, som dere hjemme fortsatt viser. Som dere hørte av Utenriksminister Lies tale i Kringkastingen forleden dag, er aktelsen og beundringen for deres urokkelige holdning stigende her i Storbritannia som i verden for øvrig, og den bidrar mer enn dere kanskje selv forstår til å lette arbeidet for oss, - i løsningen av vår andel av den opgave å frigjøre vårt fedreland.

Likeledes ønsker jeg å uttale en varm takk til vår handelsflåte og dens menn, som med ukueligt mot fremdeles viser det frie Norges flagg på alle hav og som ved sin innsats gjør sit ytterste for å hjelpe våre allierte og som herved i høi grad har bidradd til å øke forståelsen for Norges sak.

Jeg vet at dere sjøfolk, som er avskåret fra hjem, slekt og venner, ofte må føle engstelse og smerte ved uvissheten om, hvorledes det går de kjære derhjemme, men dere har trots dette ikke sviktet i prøvelsens stund, og for dette sier jeg dere alle en hjertelig takk.

Også til det utflyttede Norge, i Amerikas Forente Stater og i andre land, sender jeg min hilsen og en varm takk for all den sympati, hvormed dere i denne tid omfatter Norges kamp for friheten. Denne medfølelse styrker oss i vårt arbeide og i troen på vår saks rettferdighet og den endelig seir, og den bidrar til å gjøre Norges navn aktet og æret over hele verden.

Ved tyskernes overfall på Russland er krigen kommet inn i en ny fase. Fra tysk side fremstilles denne krigen utelukkende som en kamp mot bolsjevismen. Men la dere ikke villede av dette. For enhver uhildet iakttager er overfallet på Russland først og fremst et ledd i Tysklands kamp for verdensherredømme, og hvad det ville bety for vårt land behøver jeg ikke å fortelle dere derhjemme, som daglig er vidne til undertrykkelse av alt det, alle norske alle dager har satt høist i livet, - friheten og selvstendigheten.

Seirer Tyskland vil det bety undertrykkelse og slaveri for Norge som for verden for øvrig. Den måte, hvorpå tyskerne på alle områder har satt sig fast i vårt land og den brutalitet, hvormed de tramper på våre helligste verdier, er tilstrekkelig bevis herpå.

Holder en sig dette klart for øie, er det ikke vanskelig å se, at hjelp til Tyskland i dets krig mot Russland er kamp mot vårt eget lands frigjørelse fra det tyske åk.

Vi er i krig med Tyskland. Tyskerne er våre fiender. Forholdet til Finland må ikke forkludre dette faktum, og la ingen propaganda villede dere i denne forbindelse.

Hvor lenge kampen for rett og rettferdighet mot brutal makt og løgn ennå vil vare kan ingen vite. Men jeg er overbevist om, at det gode tilslutt må vinde over det onde. En vil kanskje innvende, at det i denne krigen ikke er retten, som er det avgjørende, men kanoner, tanks og fly. Opgir en imidlertid troen på rett og rettferdighet for mennesker og nasjoner, har livet tapt sin verdi.

Jeg vil derfor til slutning bare si: Hold ut! Tap ikke motet, - og vær sikker på, at Norge igjen skal bli fritt og uavhengig, hvis vi alle fortsatt gjør vår plikt og vårt ytterste for å nå vårt mål i den strid, som nå utkjempes.