Etter unntakstilstand 1941

Jeg er kommet hit i kveld for å si noen ord før radioapparatene også i Oslo og omegn efter ordre blir avlevert.

Det er uforståelig, at et folk som gjør krav på å kalles en kulturnasjon, kan opptre slik som tyskerne nå går frem i Norge, og at de er så redd for sannhetens røst, at endog kringkasting forbys.

Vi som utenfor landet arbeider for Norges sak har den hele tid fulgt dere hjemme med den største beundring og aktelse, og meldingene om de siste dagers vold og terror har fylt oss med sorg og harme.

Skuddene i Oslo sist onsdag har vakt forbitrelse hos alle frie folk verden over. Sympatiuttalelser for Norge og for de norske martyrer strømmer inn fra alle kanter.

Det er sagt i et annet folks nødsstund:

Det er ikke annet å gjøre nu
enn å holde ut.
Stå vakt i natten uten gru, -
med tro på Gud.

Og når man er klar over det, da kan man også med fortrøstning si:

Kjemp for allt hvad du har kjært
Dø, om så det gjeller.
Da er livet ei så svært
Døden ikke heller.

Jeg ber dere alle: Opptre med ro og verdighet og hold ut! Befrielsens time er kanskje nærmere enn vi tør tro.

På gjensyn i ett fritt Norge!